Esten O. Sæther stiller spørsmålet alle i hockey-Norge lurer på, men kommer med helt feil svar. Her er et skriv til forsvar for Norsk hockey og hvorfor ting er som det er.
I Norge skal man være folkelig. Du kan være verdens største drittsekk så lenge du er folkelig. Du kan ydmyke motstandere, gamble, fyllekjøre og krasje og generelt oppføre deg som du vil så lenge du er folkelig og vinner i en lettfattelig idrett. Det skader ikke å være trønder heller, det mest folkelige av alle folkeslag i Norge. Husk at Nils Arne Eggen stormet ut på banen og hoppet opp på ryggen på en dommer han var sint på midt under en kamp. Alle bare lo og syntes det var artig. Tenk om Tom Nordlie, Kjetil Rekdal eller Kjell Jonevret hadde gjort det samme.
Legg merke til hvordan TV-kommentatorene alltid drar fram hvilken bygd folk er fra. I OL-sendingene sender de direkte fra den lokale gymsalen hvor hele hjembygda sitter og heier på deg. Det er den norske folkesjela i et nøtteskall. Bygderomantikk, mariusgenser, flagg og «sunn» utendørsidrett bedrevet av blide avholdsfolk med dialekt.
Ishockey er hovedsakelig en urban østlandsidrett med episentre på Furuset, Jordal/Gamlebyen og Manglerud med avleggere i Asker, på Hamar og i Fredrikstad/Sarpsborg – og en nyere, superkommers avlegger i Stavanger. Byer er ikke folkelige. Bygdefolk er redd for byene. Og idretten utøves av store folk med hjelm, masker og polstring som gjør de så ugjenkjennlige at de må ha navn bakpå. Folk med skjegg i trynet og våpen i hånda som får skryt når de takler på motstandere skader og kjemper inn en puck i målet etter å ha slått ned to mann. Sporten spilles innendørs i slitne, mørke haller med en fysisk barriere mellom publikum og banen.
Det er en erketypisk nord-amerikansk idrett med helt andre idealer. Sporten stammer fra Canada og har et «frontier spirit» som stammer fra tider og steder hvor politi og justis var langt unna. Skal du lykkes må du stå opp for deg sjøl, og når noen bryter reglene mot deg så tar du hevn – spesielt om dommerne ikke klarer å håndheve reglene. Samtidig har hockeyen forandret seg slik at lynraske teknikere kan briljere med ekstrem kroppskontroll, fart og blendende teknikk. Men til syvende og sist handler hockey om knallhardt arbeid, smerte og å værra sinnsyke.
Kassadama på Joker i Namsos liker ikke folk som er sinnsyke. Hu liker blide folk med dialekt som går på ski i frisk luft og vakkert landskap.
Selv ikke Martin Johnsrud Sundby, norges suverent beste langrennsløper, får den cred han fortjener fordi han er fra Oslo. Folk heier selvsagt på han, men han har aldri fått statusen til Petter Fyllekjører. I sosiale medier er det plenty med folk som synes han er arrogant og andre ting byfolk ofte får høre. Faktisk finnes det en facebook-gruppe for de som vil ha kastet Martin Johnsrud Sundby ut av landslaget. Der står det:
Lik hvis du vil at han skal bli kastet ut av langerennslandslaget for godt! Han er og har alltid vært sjalu på Northug og er generelt en usympatisk type!
Det er faktisk umulig å være folkelig hvis du er urban.
…og i Dagbladet fortsetter Esten O. Sæther sitt korstog mot Mats Rosseli Olsen og hockeysporten. Olsen var en av norges aller beste spillere i VM, og ble etter sigende fulgt av NHL-scouter.
Esten stiller et interessant spørsmål: «Er det mulig for Norge å bli glad i ishockey?»
Det er det mange norske hockeyfans har lurt på i årevis. Esten refererer til TNS Gallup som sier at 52% av nordmenn er «meget uinteressert» i ishockey. Bare 4% er meget interessert. Samtidig er det en stor publikumsidrett, og det bekrefter egentlig bare det alle vet: I Norge er ishockey en sekt som følges av en høyt motivert minoritet som bor rundt hockeymiljøene, mens de fleste ikke liker det, eller ikke bryr seg.
Problemet kommer når Esten skal svaret på spørsmålet om hvorfor hockey er en nisjesport. Da drar han nok en gang fram banestorminga til Mats Rosselli Olsen og at hockeyfolket ikke forstår hvor skadelig den var for ishockeyens omdømme. Dessverre velger Esten å avslutte kronikken sin der, hele greia var kun til for å slå nok et slag for sitt eget, moralistiske og hysteriske standpunkt han har tvilholdt på å flere uker.
Når sant skal sies har det vært noen kjipe skandaler i norsk hockey, for eksempel slagsmålet i Sarajevo-OL i 1984. Men det begynner å bli veldig lenge sida. Rosseli var ikke en sånn, uansett hvor mye tabloidavisene har forsøkt å lage skandale av det. Sånn sett peker Rosseli-saken på hva som er problemet med media i dag, nemlig at det ikke er noe rom for nyanser i rapportering. ALT er skandale fra ende til annen, ellers så er det ingen som klikker på det. Og da blir det ikke annonsekroner.
Men: hockey’n har hatt et problem med media siden lenge før internett. Hockey var faktisk på vei til å bli en populær sport på TV, men på tidlig 90-tallet ble det kluss med TV-rettighetene, og det endte med at sporten forsvant helt fra lufta.
De neste 20 åra ble vi kun servert slossing og skandaler. Når NRK rapporterte fra hockey var det ofte ingen mål, bare slosskamper. Ofte fikk man ikke vite resultatet en gang. Det samme i papiravisene. TV 2 var opptatt med håndball og BLNO. Slik ble imaget som en bøllesport dyrket: Slossing og stygge taklinger tatt ut av sammenhengen.
Og slik har media selv bidratt til å ødelegge rekrutteringen og utviklingen av sporten.
Hvilken kommune vil bruke millioner på en ishall for en sport med et slikt image?
Det er derfor det er så sykt viktig at TV 2 nå har startet med hockeysendinger, og spesielt hockeyekstra. Folkene i studio gjør en kjempejobb i å drive opplæring av seerne. Der får man vite hvordan taklinger skal gjennomføres, hva som er bra og ikke bra å gjøre, slik at man lærer hvordan det fysiske spillet er avgjørende for kampene uten masse moralisme og dømming. I tillegg har Iskrigerne gitt folk et innsyn i en ellers ganske lukket verden. Sannsynligvis tjener de ikke så mye penger på å sende hockey, så ære være dem for at de forsøker å bygge opp noe.
Men for å svare på Estens spørsmål om det er mulig for Norge å bli glad i ishockey:
Tja. Ja. Men det er en veldig lang vei å gå. Hockeyen trenger geografisk spredning og en mye, mye større bredde i barneidretten. Da må det bygges ishaller. Får vi ishallene på plass rundt om i hele landet vil man få forbilder fra hele landet. Flere topplag vil komme, og den erkenorske skepsisen til det urbane vil gi seg.
Samtidig er det lov å håpe at TV 2s seriøse rapportering om ishockey smitter til de andre redaksjonene i landet.
Dersom vi får det på plass har vi omtrent perfekte forutsetninger for lynrask utvikling til å bli en toppnasjon i verden. En av verdens beste hockeynasjoner er vårt kjære grannland. Allerede nå foredler de mange talenter og hjelper oss å ha et lag som holder nivået i A-VM. I tillegg har vi et knallsterkt fagmiljø for toppidrett i Olympiatoppen. Det gjelder bare å la hockeygutta slippe inn døra – i fjor måtte de betale av egen lomme for å trene der.
Kongebra artikkel!
Nydelig lesning. Takk for et reflektert og godt svar til useriøse Sæther.
Fantastisk!
Men, Lars:
** Hverken du eller jeg kan bytte ut det norske folket (inkludert trønderne)
De er der, og det er de som må begeistres. Dessverre er det fortsatt mange i hockeymiljøet som ikke skjønner at jeg skriver disse kommentarene fordi jeg ønsker at sporten skal bli større. Det var derfor det var viktig med en mer ettertenksom vurdering av banestormingen, og det er derfor det er avgjørende å lede hockeysporten med tanke på at det er en skeptisk befolkning der ute som må overbevises om idrettens brede kvaliteter.
Jeg ble faktisk overrasket da jeg så de tallene jeg har referert til, men jeg er enda mer overrasket over at Ishockeyforbundets fremste menn (og forhåpentligvis kvinner) ikke står opp og forteller hvordan denne negativiteten skal endres,
Det er ikke så mange år siden jeg ble invitert av det samme forbundet til å diskutere hvordan hockeyen kunne klare å kommunisere bedre. Det ble en fin prat rundt et tema jeg har jobbet med de siste 35 årene. For Dagbladet er jo ikke en avis der lesertallene synker, men det stikk motsatte. Med rundt 1,5 millioner daglige lesere er vi større enn noen gang. Og vi skriver gjerne om mer framgang for norsk ishockey.
Vennlig hilsen
Esten
Og du mener at din ensidige og negative holdning til norsk ishockey bidrar til et positivt syn?
Man kan jo stille spørsmål ved din agenda, all den tid du aldri ser ut til å slutte med suppekokingen på en bitteliten spiker.
Roy V
Det er ingen spiker. Bare ett av flere eksempler på hva som er nødvendig for en sport for å bli så stor som også jeg ønsker.
Du finner nok av dem også om du leter etter hva jeg har skrevet om hockey de siste årene. Feks denne: http://www.dagbladet.no/2012/05/13/sport/ishockey/roy_johansen/patrick_thoresen/ishockey-vm/21573709/
Vennlig hilsen
Esten, Dagbladet
Hei esten. Jeg er en av de som synes dine artikler er svært spesielle. Riktig at du for 1 år siden skrev noe positivt om ishockey og at db under VM faktisk har levert ganske godt. Det jeg stusser på er denne malingen av en eneste hendelse i så lang tid. Ja det var uklokt, og en del lo bare av det. Sverige har litt andre problemer enn oss så sånn sett var det uheldig og uklokt. Allikevel, db og NRK er i særklasse dårligste medier av betydning til å dekke norsk ishockey. Det er ofte det utenomsportslige og slåssing som får de feteste overskriftene. Norsk hockey Trenger norsk media og trenger positiv omtale. Ta eks hockey mot kreft. Det er verdt alene en dobbelside i db avis og høyt oppe på nettsiden. Hvis du litt ydmykt leser særs NRK og db de siste års reportasjer fra norsk hockey så skjønner du også håper jeg, hvorfor db og NRK blir uglesett av en stor antall fans av ishockey.
Det er alltid rom for forbedringer, så også i Dagbladet.
Marius
@sportsjourn
Er det mulig å bli glad i Esten O. Sæther?
Det er det beviselig, men først og fremst er det mulig i denne sammenhengen å få noen nødvendige innspill om hva som skal til for å gjøre sporten din større.
Hvis du altså leser hva jeg egentlig skriver.
Vennlig hilsen
Esten, Dagbladet
Hei Esten.
Ære være deg for å delta i meningsutvekslingen på denne siden, det står det stor respekt av.
Du er selvfølgelig ikke den eneste som er skuffet over tallene du referer til, men allikevel så er jeg uenig i konklusjonen. I Norge så er vi stort sett glad i idretter hvor vi dominerer og gjerne har verdens beste utøvere. Om det kun er marginal interesse for sporten utenfor Norge er irrelevant – vi er jo best! Derfor står langrenn, og de andre skisportene vi til en hver tid dominerer alltid høyt i kurs. Hadde Norge spilt finale i Ishockey-VM hadde folk sittet benka foran TV’n. Vi er så «vant» til å være best at folk flest faktisk ikke skjønner hvilken prestasjon det er for en miniputtnasjon som Norge å henge med topp 10 i verden. At det er verdens desidert største vintersport vet de færreste, og at Norges best betalte idrettsutøvere de siste 10 årene har vært hockeyspillere overrasker de fleste.
Motargumentet er selvfølgelig delvis fotball, men her gjelder litt samme regel allikevel – hvor mange er det som drar på Ullevål for å se Norge når vi er i motbakke? Ca. like mange som drar for å se Storhamar spille sluttspill. Samtidig så er det eksepsjonelt god rekruttering og derfor vil interessen for fotball alltid være stor.
Veien frem for ishockeysporten i Norge er ganske enkel:
Vi trenger flere ishaller, som vil gi økt rekruttering, og på sikt gi bedre resultater internasjonalt, som igjen vil gi flere ishaller, bedre rekruttering og solide resultater. Se bare mot Kristiansand som fikk hall for 5 år siden, og nå er en av Norges største ishockeyklubber målt i antall medlemmer. Det er mange norske byer som venter på sin første hall, og mange byer med sprengt kapasitet – det er roten til problemet.
Opptrinnet til Rosselli er i dette tilfellet blåst ut av proporsjoner. Når man i tillegg påstår at dette setter en potensiell NHL-karriere i fare, så blir journalistikken med sensasjonspreget enn faktaorientert i mine øyne. Når man samtidig hevder at en livsfarlig fyllekjøring hvor man stikker fra en skadet kamerat er et fotnote, så fremstår kritikken useriøs og tilfeldig.
Tror du virkelig at DU kan få sporten til å vokse ved og spre rundt deg med negativitet som du mener skal føre til innspill? Greit at du har dine meninger, men du alene(Som tillegg har like mye hockey-kunnskap som ett påskeegg) kommer ALDRI til å kunne «forstørre» en idrett uansett om det er cricket eller hockey! Få opp øynene dine bittelitt!
Hei Esten.
Ære være deg for å delta i meningsutvekslingen på denne siden, det står det stor respekt av.
Du er selvfølgelig ikke den eneste som er skuffet over tallene du referer til, men allikevel så er jeg uenig i konklusjonen. I Norge så er vi stort sett glad i idretter hvor vi dominerer og gjerne har verdens beste utøvere. Om det kun er marginal interesse for sporten utenfor Norge er irrelevant – vi er jo best! Derfor står langrenn, og de andre skisportene vi til en hver tid dominerer alltid høyt i kurs. Hadde Norge spilt finale i Ishockey-VM hadde folk sittet benka foran TV’n. Vi er så «vant» til å være best at folk flest faktisk ikke skjønner hvilken prestasjon det er for en miniputtnasjon som Norge å henge med topp 10 i verden. At det er verdens desidert største vintersport vet de færreste, og at Norges best betalte idrettsutøvere de siste 10 årene har vært hockeyspillere overrasker de fleste.
Motargumentet er selvfølgelig delvis fotball, men her gjelder litt samme regel allikevel – hvor mange er det som drar på Ullevål for å se Norge når vi er i motbakke? Ca. like mange som drar for å se Storhamar spille sluttspill. Samtidig så er det eksepsjonelt god rekruttering og derfor vil interessen for fotball alltid være stor.
Veien frem for ishockeysporten i Norge er ganske enkel:
Vi trenger flere ishaller, som vil gi økt rekruttering, og på sikt gi bedre resultater internasjonalt, som igjen vil gi flere ishaller, bedre rekruttering og solide resultater. Se bare mot Kristiansand som fikk hall for 5 år siden, og nå er en av Norges største ishockeyklubber målt i antall medlemmer. Det er mange norske byer som venter på sin første hall, og mange byer med sprengt kapasitet – det er roten til problemet.
Opptrinnet til Rosselli er i dette tilfellet blåst ut av proporsjoner. Når man i tillegg påstår at dette setter en potensiell NHL-karriere i fare, så blir journalistikken med sensasjonspreget enn faktaorientert i mine øyne. Når man samtidig hevder at en livsfarlig fyllekjøring hvor man stikker fra en skadet kamerat er et fotnote, så fremstår kritikken useriøs og tilfeldig.
Esten O Sæther…
hockey regnes i stavanger som en av de beste aktivitetene barn kan delta på…
foreldrene som kommer med barna på skøyte og hockeyskolen der denne sesongen (høst til jul og nyttår vår semesterene var denne sesongen 505 barn i alderen 4 til 8 år +\- år) jeg kan si at cirka 95 til 97% av disse familiene har ingen kultur for hockey… det er nytt blod til norsk hockey…
hvem er disse hockeyfamiliene som kommer med barna sine til hockeyen?
A) det er foreldre som er litt mer enn gjennomsnittet interesserte i barna sine, dvs følger dem til ishallene… fordi det er ingen små barn som vil klare å komme der alene… ha med seg utstyret sitt, knytte skøyter selv osv de må ha som jeg sier litt mer enn gjennomsnittet interesserte i barna sine…
En områdesport vil vi alltid være….
Husk at hockey er en områdesport… barn og ungdom kommer fra hele kommunen og nabokommunene… noe som også gjør aktiviteten vår så attraktiv når man tenker på hvor nettverksbyggende idretten hockey er… og det er ikke så mange «superforeldre» som tenker hvor viktig det er for barna deres å bygge nettverk = få masse nye venner utenfor sitt nærområde… rikdom for barn og unge er venner ?
Hockeysporten er ikke bygget opp på nettverket i skoleklassene…
dvs ikke slik som eks fotball hvor det er hele klassen som er laget, og at barna løper eller sykler alene på trening
hvordan opplever barn hockeyen?
jeg blir ofte spurt av skoler og barnehager om jeg kan lære klasser eller grupper å skøyte/smake på hockeyen… det er ett 3 gangers «kurs» på 1,5 uke… etter å gjennomført det glemmer de aldri å skøyte… alltid opplever jeg at alle barna kommer og sier at dette er det kjekkeste de har gjort, om de kan få lov å begynne i hockeyen… selvfølgelig svarer jeg, gir dem en flyer, og sier de må snakke med sine foresatte hjemme…
når de kommer tilbake 2 gang og jeg spør barna hvordan det gikk, er svaret, NEI, eller du kan godt få lov å prøve hockey, MEN da må du slutte på fotballen, som er normalt den eneste plassen hvor barn i 1, 2 og 3 klasse har klart å bygge seg ett nettverk utenfor sitt hjem/skoleklassen … hvilket barn har lyst til å slutte i det eneste trygge nettverk, gi det opp, for å begynne med noe ukjent, hvor de ikke kjenner noen osv. (husk at fotball er jo nasjonalsport #1 i Norge… og om vi tenker oss om, så er det veldig få barn som begynner på fotballen, for fotballen skyld… Barn begynner på fotball for «hele» klassen går jo der… det er det sosiale samlingspunktet for 1, 2 og 3 klassinger utenom skolen)
hva er så enormt gøy med hockeyen…
Barn som kommer til oss opplever 5 til 8 mestringsfølelser hver gang de kommer på isen… = mestringsfølelser bygger selvtillitt. vi er ikke då opptatt med å bruke puck og kølle til å begynne med, det går hovedsaklig i skøyting… HUSK at Hockey er også en slags ballidrett… vi bruker puck istedenfor ball…
( i andre typiske ballidretter som fotball, håndball, basket, volleyball osv så opplever barn i KUN 1 mestringsfølelse på hver 8 til 10 gang de er med på aktiviteten…
foreldre bryr seg heller ikke om at Hockeyen er også BEST på motorikk og koordinasjons utvikling for barn… ingen andre aktiviteter sier i mot her heller
bryr foreldre seg nok?
hvorfor tenker ikke foreldre mer på slike ting som jeg nevner over her, mestringsfølelser, selvtillitt, venner, nettverk osv
og er det kun barn av foreldre litt over gjennomsnittet interesserte som kommer til oss?
idretten hockey krever også mer kontinuitet enn andre aktiviteter… dvs at barna kommer oftere til oss, enn i andre aktiviteter…
det kan også si at hockey er som avansert turn, MEN i bevegelse…
hos oss i Stavanger strømmer også «nye nordmenn» til oss, vi snakker om personer med familierøtter fra India, filippinene, ja fra mange forskjellige plasser i Asia, afrika, sør-amerika… Hockeyen er attraktive for dem pga de liker verdiene om LAG, samhold, disiplinen, de forstår dette med nettverksbygging osv
altså masse nytt og godt blod til norsk idrett….
å få bygget ishaller i norge er et must… eks i stavanger og på hele sør-vestlandet og oppover ganske langt nord i norge vil hockeyen være den eneste vinteridretten…
eks særnorske idretter trenger konkurranse om barna, også utvidelse av aktivitetstilbud er viktig…
og
hvor er idrettsforbundets fokus at barn burde drive mer allsidig?
også med utvidet aktivitetstilbud må de enerådende aktivitetene også skjærpe seg i behandling/topping av barn i ung alder, idrett skal være gøy på barns premisser og forutsetninger til å drive en aktivitet…
i hockeyen er vi veldig flinke med slike ting… i forhold til masse andre aktiviteter…
kanskje de beste til å tolke barne og idrettsbestemmelsene er vi… hos oss spiller alle like mye, det er målt tid (ikke mange i eks fotballen som bytter på 1-0, 1-1, eller når de ligger under 1-2… i hockeyen må vi bytte når fløyta tuter
eller hvor lite skader vi har hos oss, i forhold til de andre aktivitene… hvor godt beskytta spillerene våres er
hvor opptatt vi er av holdninger, lagmoral, samhold, kosthold, hygiene, om den siste garderobe idretten og verdiene rundt det, om samfunnsansvar ting som vår idrett er så opptatt av og bidrar til samfunnet osv
masse andre gode eksempler…
Esten O Sæther… skjønner du?
kunne slike ting vært verd å skrive om?
eller er det de evige minusene dere i media leter etter for å trykke oss enda mer ned?
Hei igjen!
Jeg er ikke «dere i media». Jeg er bare meg selv, og kjenner lett igjen det du skriver om etter ca. 45 år som frivillig fotballtrener.
Poenget i denne debatten har for meg ikke vært ishockeyens gleder, men hvordan det gode ved sporten skal bli større. Der mener jeg altså at ledelsen i norsk hockeyen må opprettholde et verdisyn som er til å forstå også for folk utenfor denne sporten; feks ved å vise hva man mener om en landslagsspiller som benytter tribunebråk til et privat stunt.
Norsk hockey har fått et unødvendig stempel som sporten for de litt gærne gutta. Det er upresist og usant, men opprettholdes altså når sentrale folk i sporten ler vekk det som vel egentlig ikke er så rasende festlig.
Da hindrer man samtidig hockeyens vekst, gjør det verre å få bygget haller og vrient å få unger nok til å fortsette med sporten livet igjennom.
Det er mitt anliggende; nettopp fordi jeg tror at de som får sjansen til å være med i et klubbmiljø også får et artigere sosialt liv.
Vennlig hilsen
Esten, Dagbladet