At Simon Larsen er profilen på kampplakaten til neste hjemmekamp, mot Bodø/Glimt på fredag, passer denne mandagens Engamorgen helt ypperlig.
Livet er blått og rosenrødt
Det føles nesten som det har vært sånn hele sesongen, men vi vet så altfor godt at sånn har det ikke vært. Spillerne har stått imot en grusom motvind, i en av de absolutt verste periodene jeg kan huske i min karriere som fotballsupporter. Så hva passer vel bedre enn at vi i dag hyller en av de mest utskjelte.
Misforstå meg rett. Det gjenstår fortsatt ti seriekamper (og forhåpentligvis tre cupkamper #europapåvifstadion) og i skrivende stund er det kun fem poeng ned til kvalik og vi mangler seks poeng til den viktige 30 poengsgrensa. Vi skal ikke ta av helt ennå.
Likevel fortjener Simon Larsen oppmerksomhet og hyllest for måten han har stått frem som vår nye forsvarskonge nå i det siste.
Jeg husker tilbake til den mangeårige perioden, der vi hadde et av Tippeligaens mest stabile midtforsvar. Vi hadde hatt sterke tradisjoner med dominante midtstoppere i mange år, men den virkelig sterke æraen starta i 2004. Panzer/Wæhler, så Wæhler/Ronny Johnsen/Muri og til slutt Wæhler/Muri. Felles for disse parene var at det alltid var en som kunne rydde opp, når den andre ble overmodig eller bommet som førsteforsvarer. Hvis noen var dust mot kompisen din, ble dette gjerne gjengjeldt med en «hard dytt» fra en av stopperne våre.
Så dro den eneste konstanten i stopperduoene, Kjetil Wæhler, til det store utland (Danmark) og Muri sto plutselig alene igjen med ryddejobben. Til tross for iherdige forsøk, fant man aldri den riktige makkeren til Muri. Heldigvis kom Wæhler tilbake, men ikke før Muri ble nødt til å legge opp. Nå var det altså Wæhler som sto kjedelig alene igjen. Hvem var det han skulle stole på?
Vi spoler tilbake til lørdagens kamp, mot Brann.
Kjetil Wæhler møter en ballbesittende Brann-spiller høyt oppe og selger seg i taklingsforsøket. Brann-spilleren forserer mot mål og trur han er alene, inntil Simon Larsen plutselig kutter inn foran ham, tar med ballen og klarerer. Hvor kom han fra? Han var jo alvorlig langt unna situasjonen.
Litt senere går Wæhler og Branns Jakob Orlov opp i en duell. Orlov vet tydeligvis godt hvem han duellerer med og slenger ut en vinge absolutt alle på Ullevaal ser, med det selvfølgelige unntak i de tre som faktisk kan gjøre noe med det. Naturligvis blir Wæhler noe misfornøyd, men Orlov kommer deg unna verre straff enn litt knuffing. Han gliser akkurat da sitt ekleste glis.
Inntil Simon Larsen fikk tak i ham.
Plutselig er det helt naturlig at Simon er den som går rett opp i trynet på bergenseren og forteller hvor David kjøpte øllet? I utgangspunktet har ikke Simon noe spesielt farlig utseende, med sitt blonde hår og svigermors drømmeansikt, men jeg kjøpte så absolutt at det ville skje fæle ting med Branns nummer ti, hvis han fortsatte å plage kompisen til Simon. Jakob Orlov kjøpte det greit han også og gjorde det han kunne for å få dommerns oppmerksomhet.
Noe av det aller verste skreket fra Vestbredden, til egne spillere, har vært i retning Simon Larsen. Det har haglet med nesten ubegrenset kritikk og ikke alt har vært like konstruktivt. Han kom jo som et kjempetalent halve Norge ville ha, men svært få skjønte så mye av talentet etter å ha sett ham spille sine første kamper. Jeg var en av dem selv, så jeg skal ikke ha noen ovenpå og ned holdning til deg som har ønsket Simon langt vekk.
Derfor er det svært deilig å se ham få sin revansje nå.
Jeg kan ikke unngå å digge hvordan han plutselig står frem som en leder, som det er det skal være det mest naturlige i verden. Ikke for å nedsnakke noen av guttas prestasjoner, som virkelig har vært imponerende de siste kampene, men vi kan vel si at de aller fleste forventes å inneha kvalitetene de nå viser oss. Du forventer magi fra Ghayas, du regner med forløsende pasninger fra Grindheim og, til tross for at mange hadde avskrevet ham, at Moa skal være et angrep alene.
Forventet du at Simon Larsen skulle være forsvarskongen vår nå? Da er du enten fotballfaglig svært dyktig, en løgner, eller agenten hans.
Nå håper jeg virkelig vi kan finne en god makker til ham, nå som Kjetil Wæhler har bestemt seg for å legge opp.
Hvem kommer inn?
Det er nå tre dager igjen av overgangsvinduet. Vi vet at det jobbes med nye spillere og vi vet at disse skal være gode nok til å gå rett inn i Tippeligatroppen og kjempe om plass i første-11ern.
Mer konkrete kan vi ikke være. Overgangsmarkedet, med Vålerenga-øyne, fremstår som terrorvurderings-klokka i Statene.
Vi veit ikke når, vi veit ikke hvor, vi veit ikke hvem og vi veit ikke hva, men noen er der ute og noe vil skje.
Litt spennende er det også om det blir en innsidejobb.
For nå er rekruttene på trygg plass
Vålerenga 2 tok imot Lysekloster, i gårsdagens 2. divisjonsoppgjør i Vallhall, og vant til slutt 5-3. Kampen ga oss flott angrepsspill og forsvarsprestasjoner som var verdt to lettere hjerteinfarkt, minst. På mange måter minnet kampen om A-lagets bortekamp mot Start, da vi i flere kamper tidligere har rota bort seieren helt på tampen av kampen.
De lettere partiske KWR-kommentatorene sa det så passende,etter at vi scoret 5-3 målet; «Ikke rot bort dette igjen nå».
Målene ble scoret av Aron Dønnum etter innlegg av Castro, 2-0 av Herman Stengel på et nydelig frispark, 3-1 av Henrik Kjeldsrud Johansen på heading etter corner av Castro, 4-2 av Stengel på straffe og til slutt 5-3 av Lars Olden Larsen, etter en oppvisning i ballkontroll, hurtighet, ro og kloke beslutninger av Niklas Castro.
Så der har du det. To mål av Stengel og tre målgivende av Niklas Castro. Disse to var kampens absolutt beste spillere, selv om de fikk sterk konkurranse av Aslak Falch i målet. Kampen var jevnt over en skikkelig høydare og ligger ute på interwebben. Så da kan du vurdere hvem som var best selv.
Da kan du samtidig nyte kommentatorenes, på ingen måte upartiske, live-oppdatering av Premier League-åpninga.
Med denne seieren er rekruttlaget nå oppe på 7. plass, som er den siste trygge plassen. Vålerenga Fotball har mer om kampen.
Så hvem håper du vi signerer? Er du enig i at Simon Larsen er vår nye forsvarskonge? Vi er alltid interessert i å høre hva våre lesere mener. Skriv inn din kommentar her på sida, eller på vår Facebook-side og når du har gjort det, sørger du for at alle du kjenner drar på kamp fredag. Hvis du ikke kommenterer, bør du dra med alle du kjenner og resten av borettslaget.
Apropos Facebook
Nå som ting endelig har snudd, ikke vær rasshølet som hoverer over de som var negative under sesongens 16 første kamper. Ingen liker en viktigper. De er like glade som deg for at det endelig har snudd og hvis de vil krangle med deg, leder de fortsatt 14-6 på deg.
Gled deg heller over hvor godt vi nå fremstår. Både lag og hver enkelt spiller. Hvem vet, kanskje det er hva du trenger å skryte av for å få med deg kompisen på kamp.
Sånn helt til slutt. Hvis vi vinner de resterende ti seriekampene har vi fortsatt en fjern mulighet til å bli seriemestere.
Vi glemmer kjapt (meg selv inkludert) at Simon kom fra Vindbjart(!). Altså… det er ingen som kommer fra Vindbjart og går rett inn på laget som en stødig bestemann. Simon Larsen har brukt ganske kort tid på å bli så god. Vi har massevis av talenter som aldri vokser så jevnt og trutt som det han har vist.
Og folk har ihvertfall glemt at han spilte en meget god første sesong for oss som høyre back under Andresen men ble av uvisse grunner veid og funnet for lett av Rekdal da han kom tilbake.