Kan vi møte Brann hver j***a helg?

For å være helt ærlig. Jeg husker ikke 3-2 scoringen. Jeg fikk med meg at det skjedde og jeg fikk med meg at Ghayas Zahid scora sitt andre for dagen. Jeg så ballen gikk i mål og Zahid spurte nedover dødlinja, med en finger i været og alle gutta hakk i hæl. Marcus Sandberg naturligvis utelatt. Jeg husker bare ikke målets foranledning, mye fordi jeg ikke hadde trua på det i dag.

Jeg husker minuttene før da Kjetil Wæhler kjempa mot Azar Karadas om å blø mest for klubben sin. Frisparket som var svært skummelt, men som Marcus Sandberg heldigvis lett reddet.

Jeg husker også stillingskrigen de ti første minuttene. Det var klart at Brann hadde kommet for å parkere bussen. Det virket som vi hadde god kontroll, men så glapp markeringene og Brann scorte kampens første. Heldigvis er vi dødelig effektive om dagen. Det føltes riktig da Moa serverte Ghayas Zahid på løp, som til tross for litt dårlig førstetouch satte ballen sikkert i mål.

Første omgang holder på å renne ut, da Branns keeper sleiver med ballen og Moa plukker den opp. Moa kunne valgt det 99 av 100 ville gjort og prøvd seg på det åpne målet, som likevel er litt kinkig vinklet. I stedet sender Moa ballen til Juklerød, som kommer helt alene i feltet foran 16 meteren. Jukle får tid. Mye tid. Bestemmer seg og vipper ballen kontrollert i krysset og inn. 2-1 og Svein Oddvar Moen blåser pause.

Jeg husker også Simon Larsen som enforcer, hver gang en av gutta hans havna i klinsj med Brann-spillerne. Klinsj ble det en del av.

Så ble det en del ballwatching, da det ble fotballtennis i vårt felt. Selvfølgelig havna ballen foran en ensom Brann-spiller. 2-2.

Etterhvert som andre omgang ebbet ut, begynte jeg å forberede meg på å skrive om uavgjortresultatet. Rundt meg ble flere nervøse for at det ene poenget skulle ryke. Brann var lite interesserte i å gå for seieren, men hadde også ballen mest. Kampen går inn i overtid.

Så skjer det. Jeg griper febrilsk etter flagget mitt, i mens det bak meg blir stillingskrig mellom å ikke stå stille, eller å kjøre tog.

Sjelden har en seier smakt bedre. Kan vi ikke bare fortsette med å møte disse såkalte formlagene?

---

 

Marcus Sandberg – 6 – Stødig og mulig matchvinner helt på slutten. Kjappe igangsettinger. Kan lite gjøre med scoringene.

Robert Lundstrøm – 7 – Kommer stadig til innlegg og gjør livet surt for Brann.

Simon Larsen – 7 – Den nye forsvarskongen. Står frem som sjefen i bakre rekker.

Kjetil Wæhler – 6 – Mye duellering. Litt spørsmålstegn rundt Branns første mål, men oser likevel respekt. Blør for Enga.

Rasmus Lindkvist – 6 – Mulig vi har blitt godt vant i det siste, men hadde håpet på litt mer offensivt. Sørger for at Brann får lite til på vår venstreside.

Sander Berge – 6 – Vålerengas yngste spiller som den mest rutinerte mannen på banen. Vært bedre i andre kamper.

Christian Grindheim – 6 – Noen irriterende pasningsfeil, men står virkelig frem på ren, skjær arbeidsmoral.

Vajebah Sakor – 6 – Nok en spiller vi kanskje har blitt for godt vant med, i det siste. Ballvinner av rang. Blir veldig mye «ballwatching» på Branns andre mål. Viktig brikke omtrent hver gang vi vant ballen på Branns banehalvdel.

Simen Juklerød – 7 – Krysset er alltid ledig. Stadig uromoment for Brann. Håper det ikke var noe alvorlig i at han måtte ut tidlig.

Ghayas Zahid – BB 8 – Matchvinner med to mål, god ballkontroll, ispedd litt magi og hard kjemping. La oss beholde ham lenge.

Mohammed Abdellaoue – 7 – Nyter stor respekt og blir godt passet på. Hindrer ham likevel ikke i å servere to målgivende pasninger.

Innbyttere:

Daniel Fredheim Holm – 6 – God ballkontroll og vinner flere viktige dueller. Blant annet foran 3-2 målet.

Magnus Lekven – for kort tid, men bidrar til god ro og kjemping.

Henrik Kjeldsrud Johansen -for kort tid, men det virker som Brann-forsvaret synes det er noe dritt å møte denne sterke karen på slutten av kampen.