Engamorgen søndag 4. september: Nye Jordal Amfi

Lørdag om en snau uke begynner endelig Get-ligaen 16/17. Med Vålerengas 5-1-tap for Storhamar i gårsdagens treningskamp på Hamar så skulle man riktignok kanskje ønske at det var lenger til sesongstart, men forhåpentligvis skjerper gutta seg når vi på lørdag reiser tilbake til Hamar og det ligger poeng i potten.

Denne sesongen blir som kjent siste sesong i dagens Jordal Amfi, og i den anledning har vi slått av en prat med Robin Rakke og Magnus Sandberg Johansen, arkitektene bak Nye Jordal, for å høre deres tanker om både den nye og den gamle arenaen. Under kan du lese den lange mailen fra arkitektene hos Hille Melbye:

 

Gjetord skal ha det til at arkitekt Frode Rinnan tegnet de første håndskissene av gamle Jordal Amfi da han satt internert i Sachsenhausen under krigen mens han nynnet sin egen vise «Nu klinger igjennom den gamle stad». Selv i den mørkeste timen må han ha vært sterk i troen på at Norge som nasjon skulle gjenreises gjennom blant annet idretten. Og med den troen fikk han senere hovedansvaret for Oslos tre store idrettsanlegg: Gamle Holmenkollen, gamle Bislett Stadion og Jordal Amfi, som alle skulle huse de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. Skissene fra Sachsenhausen ble omsider til en realitet, og Jordal Amfi kunne ønske en hel verden velkommen til gamle Oslo og Norge. Dette var første gang at vårt lille land fikk verdens oppmerksomhet rettet mot oss, og Jordal Amfi var i den forbindelse en betydelig del av deres førsteinntrykk av oss som nasjon.

Jordal Amfi er og har vært ett av få nevneverdige kultur- og idrettsbygg på Oslos østkant. Bygget har i så måte vært en tung bidragsyter til å holde byens tyngdepunkt i akseptabel balanse mellom østkanten og vestkanten.

 

Det originale bygget, strippet for lappeteppet av tilbygg og takoverdekning som har blitt bygget på i senere tid, har vært en god referanse på bygg i landskap. Det skråstilte taksløret bølger i takt med terrengets form og gjør at skalaen på bygget oppleves som mindre i sin kontekst. Videre gir det bygget en introvert holdning inn mot amfirommet som ligger plassert i en av uttaksgropene etter Jordal teglverk. Helningen på det omkringliggende terrenget dikterer tribunens unike og asymmetriske form som engang ga plass til hele 11.000 stående tilskuere.

 

Arkitekten var inspirert av antikkens teater og ønsket derfor en bratt tribune slik at alle tilskuere skulle komme så tett inn på arrangementsflaten som mulig. Amfirommets dybde og dramatikk, som jo ikke er synlig fra utsiden, gir et positivt overraskelsesmoment for besøkende. Overnevnte grep har bidratt til å gjøre Amfi’n til et helt unikt idrettsanlegg i arkitekturverdenen. Det har derfor falt oss naturlig å spille videre på disse grepene i nye Jordal Amfi.

Nye Jordal Amfi skal videreføre og styrke funksjonen samt den immaterielle kulturarven knyttet til det nåværende anlegget. Det har vært viktig å lytte til antikvariske myndigheter for å sikre at gode innspill ivaretas. Vi har derfor forsøkt å videreføre noen av grepene som har gjort Jordal Amfi til en unik arena – med tanke på både form og logistikk.

 

Med form menes både byggets- og amfirommets utforming. Fra utsiden skal arenaens volum oppleves som godt integrert i terrenget og ikke virke overdimensjonert i forhold til sine omgivelser. Arenaens gesims er derfor senket og danner ytterlinjen til det skråstilte taksløret som omfavner bygget – på liknende måte som i den originale Amfi’n. Taksløret skal bølge i harmoni med terrengets fall, og på den måten gjøre det hellende terrenget i området mer lesbart. I tillegg vil den skråstilte flaten minimere skyggevirkninger rundt hele arenaen. Videre krager taket ut og «løfter på sløret» for å markere innganger rundt bygget. Vi løfter også på sløret for å gjenspeile buen over det gamle scenehuset. Den øvre takflaten med sedumdekke heller parallelt med terrenget mot syd. Sammen vil disse arkitektoniske grepene bryte ned skalaen på bygget.

Byggets etasjenivåer utnytter det omkringliggende terrenget, deriblant plan 2 hvor inngangsarealene henvender seg ut mot mellomplatået i landskapet. Terrassene i tilknytning til bygget strekker seg ut i landskapet og bidrar til at arenaen oppleves som et bygg i landskap, og ikke et bygg på landskap. Videre skal Nye Jordal Amfi ha en høy transparens mellom arenaens randsone og parkomgivelsene. Aktivitet bak transparente fasader vil bidra til å skape trygghet i parkområdet på kveldstid. Fra turvei og plassrom på nordsiden av arenaen skal man, når det ikke er kamp, kunne se gjennom fasaden og inn i selve amfirommet. Herfra vil man kunne overvære den hverdagslige bruken av arenaen. Isidretten blir med dette eksponert ut til sine omgivelser, noe vi tror vil være et stort løft for lokalområdet.

 

Arenarommets utforming vil minne om eksisterende hallrom med sin unike tribuneform. Av hensyn til dagens krav til tribuner må den nye tribunen være slakere enn sin forgjenger. Den nye tribunen har derfor blitt delt opp i en øvre- og nedre seksjon slik at øvre tribune kommer helt opp på nivå med terrenget i nord-vest innenfor tomtegrensen. Nedre tribune er symmetrisk, mens øvre tribune vil ha en asymmetrisk form som følger terrengets helning. Mellom de to tribuneseksjonene ligger plan 2; en sandwich-etasje med publikumsfasiliteter. På plan 3 ligger kontorer for VIF samt VIP-arealer med egne innganger høyere opp i skråningen.

Videre opp i skråningen ligger publikumsinnganger til plan 4 og øvre tribune. På plan 1 ligger fasiliteter for bredde- og eliteidretten samt drift. Garderobeanlegget på plan 1 fortsetter ut av arenavolumets omkrets og forbinder arenaen med Ungdomshallen. I motsetning til dagens situasjon har vi valgt å åpne opp for en passasje opp og over dette bufferbygget mellom de to hallene. Det er også en passasje på sydsiden av arenaen på plan 2. Sistnevnte gjør det mulig å gå på tvers mellom hallene også når plassrommet utenfor idrett- og driftsinngangen på plan 1 er sperret av ved større arrangement i arenaen.

Vi i Hille Melbye arkitekter opplever det som et privilegium å få være en del av et prosjekt som så mange bryr seg om. På laget har vi hatt med oss svært dyktige fagfolk fra Rambøll, Thermoconsult og Bjørbekk & Lindheim under god ledelse av Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF. I tillegg har det vært mye medvirkning fra de mange brukergruppene av den nye arenaen, deriblant VIF og NIHF. Vår oppgave har vært å sy sammen alle behov på best mulig måte innenfor de rammer og forutsetninger vi har.