Søndag klokka 20.00 spiller Vålerenga mot Stabæk på Ullevaal Stadion. Og vi skal vinne denne kampen. Og vi skal fortsette å vinne den framover. Oppmøte, innsats, deltakelse, seier. Deretter sutter vi på karamellen i lang tid videre. Helt til neste gang.
På klubbens sider blir Erling Rostvåg intervjuet av Tina Wulf om ulike sider av supporterlivet opp mot kampen på søndag. Erling er positiv, optimist. Og klar for at vi skal vinne kampen både på banen og på tribunen. Med ukuelig tro på det vi gjør (om vi her er supporterne, spillerne, klubben eller hva er ikke relevant) framstår han nesten som en toppidrettsutøver som har klokkertro på at prestasjonen skal lede til seier, uten å egentlig ha skuet til de andre scenariene.
Samtidig gir intervjuet noen ytterst gode perspektiver, der Erling forklarer viktigheten av at seier i denne kampen er sluttresultatet av at alle i klubben og klubbens omland skjønner at en seier blir til gjennom hard jobbing og at alle trekker i samme retning.
For supporterne er det viktig at vi tar jobben vår på alvor, understreker han.
Og nettopp denne jobben tror jeg vi skal huske, tenke på.
Som supporter er rollen å være til støtte: Å gi alt, synge med. Dette stemningsrommet og resultatet av alt det inneholder er jo noe vi tror på. Det er hele eksistensgrunnlaget for enhver supportergruppe. Dersom man ikke tror på at kamper kan avgjøres av stemning, hektisk kjør på tribunen og trøkket vi skaper som et kollektiv, så tror man ikke på det å være supporter.
For en supporter som aldri kan gi bidrag til et resultat er ingenting.
Jo bedre vi er, jo mektigere blir laget.
Derfor er vi ikke individualister.
Derfor taper og vinner vi som et kollektiv.
Derfor er dette noe mer enn en tilskuersport.
Derfor er dette livet på godt og vondt.
I sin klassiske artikkel om fotballsosiologi, beskriver Richard Giulianotti skillene mellom supportere, følgere, fans og flanører, og tar nettopp for seg hvordan supporteren identifiserer seg med klubben og er en aktør for dennes ve og vel.
Derfor er det viktig for alle hvordan øvelsene Ronny Deila gjør på trening slår ut, men det er viktig av ulike grunner.
Som flanør eller følger er det viktig fordi du vil ha en best mulig kamp.
Som supporter eller fan er det viktig for å unngå å bli faktisk uvel, fordi ditt ve og vel er direkte knyttet til hvordan laget gjør det.
Det er dette som er livet ditt, og da er det vesentlig at det går bra.
Derfor må, skal og vil vi vinne søndagens kamp.
Og derfor er det samtidig minst like viktig for oss som supportere at de første steinene for supportertribunen er lagt.
Her et par dagsferske bilder av byggeplassen vår. Det bygges i høyden, og man ser tribuner!#VIF pic.twitter.com/c006NYWG02
— Vålerenga Fotball (@ValerengaOslo) 12. oktober 2016
Fordi det er dette som er framtida. Det er her vi skal videreutvikle vennskap, synge oss gjennom seier og tap, oppleve suksess og nederlag, le, grine, rive oss i håret og ha de virkelig ekstreme gledesutbruddene.
Det er her vi skal leve livene våre.
…og en øl med gode venner etterpå.