Endelig er morgenen det samme igjen. Engamorgen er ferdig med juleferien og mye grettenhet (er det et ord?) er spart opp. Så hva har vi av Vålerenga-nyheter til deg i dag?
Så har vi lagt fra oss 2016. Ribbe og juleøl tyter fortsatt ut av ørene, men nå er det tilbake til hverdagen. Selv må jeg prøve å komme meg inn i Umbro-drakta igjen. Pølseskinnet er det jeg kaller jakka jeg har over drakta, hvis jeg prøver å male den på meg nå.
La oss håpe gutta ikke sliter med det samme når de inntar Vallhall imorgen, til årets første fellestrening.
Sander Berge har kanskje forlatt oss, men det er tydelig at den største profilen i klubben nå ikke er en av spillerne. Både VG og Dagbladet har hatt større intervjuer med Ronny Deila, der han utbroderer om studieturer rundt i Europa og at han nå bygger sitt støtteapparat.
Det virker ganske urettferdig. Jeg har ingen problemer med Ronny selv. Han er en knakende kjekk kar og kan nyte stor respekt blant en samlet norsk sportspresse. Tanken bare slår meg at disse tingene med støtteapparat og studieturer som Ronny nå driver med, var ting Martin Andresen ble kritisert og latterliggjort for i sin tid. Kjetil Rekdal fikk vel ikke i nærheten av samme muligheter i sin andre periode, smurte seg noe tynt utover altfor mange oppgaver, og han ble kritisert for det.
Her kommer Ronny Deila og blir genierklært for det det samme.
Jeg kritiserer altså ikke Ronny Deila. Jeg kritiserer norsk sportspresse.
Ja, Ronny Deila har bevist at han kan oppnå stor suksess tidligere. Han vet mye om fotball og han viser en sterk vilje til å lære mer. Men det virker i all hovedsak som at han nyter stor respekt av pressen fordi han er en likandes kar. Selv skjønner jeg ikke hvor inntrykket av Kjetil Rekdal som sur kommer fra. Det er vel denne forbannede folkeligheten som dette pottit-landet setter så stor pris på. Martin Andresen var nok ikke det beste som har skjedd klubben vår, men alt han gjorde var ikke bare idioti. Noen spillemessige grep nyter klubben vår fortsatt godt av. Ok, det var vel også noen blundere som vi fortsatt må sliter med.
Disse blunderne er vel det Ronny Deila kanskje skal hylles for senere. Er nok flere i fotball-Norge som satt igjen med en litt bitter smak i munnen av navnet Vålerenga , etter Martin-tida. Tror du skal lete lenge etter noen som har vonde ord å si om Ronny Deila, hvis du da utelukker diverse, kravstore Celtic-supportere og nyfurtne drammensere. Ronny Deila er en veldig god menneskekjenner.
Jeg møtte nylig en tidligere undersått av både Martin Andresen og Ronny Deila. Det lyset i ansiktet hans da han snakket om Ronny i Vålerenga, fortalte meg mer enn jeg kan beskrive med ord.
Jeg tror vi kan trygt anslå at vi har mye moro å se frem til.
Nest siste kamp på Jordal
Såfremt du ikke har sikret deg billett til lørdagens oppgjør, så er morgendagens kamp mot Storhamar din siste mulighet til å nyte topphockey på Gamle Jordal Amfi.
Jepp, en seriekamp mot Frisk-Asker i januar er utsolgt. Den har faktisk vært det i noen uker allerede.
Portene åpner kl.16:30 imorgen, grunnet showkampen mellom gamle 80-90 tallshelter på Vålerenga og Storhamar.
Når det gjelder hovedkampen møter vi er svært redusert Storhamar. Vi bør altså kunne rette på inntrykket fra Romjuls-kampene. Det bør gutta gjør uansett ha som mål. To kamper på rad med 90 % innsats er ikke godt nok.
Vi tillegger at vi fortsatt ikke har fått noen avklaring på hvor vi spiller hjemmekamper etter lørdagens kamp. Såpeoperaen mellom kommunen og Vålerenga Hockey. Der har du neste sesong med Iskrigerne.
Vanskelig å tro at det er fortsatt noen som sutrer over behandlingen av MA. Det er vital forskjell på MA og Deila. Sistnevnte dokumenterte kompetanse for å lede og bygge et lag. MA fikk nærmest alt på et sølvfat