Verken Vålerenga, Sandefjord eller dommertrioen ønsket eller maktet å skape en god fotballkamp på Ullevaal. Derfor ble det en kynisk krig der det laget som var best på det vant.
Jonatan Tollås Nation var involvert i det meste som skjedde i de 65 minuttene han fikk på ullevaalmatta. Først felte han Håvard Storbæk og fikk gult kort slik at Flamur Kastrati kunne sette 0-1 på straffe.
Etter pause fikk Tollås selv gå alene opp på en perfekt lagt Herman Stengel-corner, og utlignet til 1-1.
Kvarteret senere løp han litt for hardt ved siden av Sandefjords Pau Morer, og ga dommeren muligheten til å gi seg sitt andre gule kort. Vålerenga fikk derfor spille de siste 35 minuttene med ti mann.
Det gikk bare ti minutter før Sandefjord satte 1-2. Da hadde Vålerenga en keeper på skovtur og tre forsvarsspillere opptatt med passiv ballwatching.
Det mest skumle med kampen er i hvor liten grad vi kjenner igjen det Vålerenga-laget vi så valse over all mulig motstand før sesongen startet. Det defensive spillet som satt nærmest perfekt, og som ble toppet av en strålende offensiv samhandling.
Nå ser vi mer av det samme som vi så mot Viking. Lag som møter oss med høyt, tett og aggressivt press får oss ut av fasongen, og sørger for at alle Vålerenga-spillere ser ut som om de kun ønsker å bli kvitt ballen så fort som mulig.
Og Lars Bohinens Sandefjord spilte på det vi ikke trodde de kunne: Kynisk kraftfotball som balanserte på grensa til gule kort hele veien. Men når dommeren mener taklinger som ser ut som de settes inn for å skade er gult kort og ikke rødt, så vinner de på det. Og når dommeren heller ikke slår ned på holdinger i feltet, så fortsetter spillerne med det.
Derfor er ikke 1-2 veldig ufortjent. Selv om det er noe dritt.
Spillerbørs:
Marcus Sandberg – 3 – På skovtur gjentatte ganger, sender en rekke utspill utover sidelinja.
Robert Lundström – 3 – Lar seg presse til feil av aggressive Sandefjords-angripere, og bidrar dårlig begge veier. Heldig som ikke får hands-straffe mot seg.
Jonatan Tollås Nation – 4 – Vår mest deltakende spiller, involvert i alt (på godt og vondt) fram til han vises ut, 64 min.
Markus Nakkim – 3 – Virker usikker, og klarerer feil gang på gang. Lite kontant i det han gjør.
Rasmus Lindkvist – 3 – Som med Lundström fungerer han ikke offensivt i denne kampen. Defensivt blir han løpende mellom
Abdi Ibrahim – 3 – Virker usikker på rollen sin i første, og er kanskje vår dårligste da. Hever seg noe i andre omgang, men spiller en svak kamp.
Herman Stengel – BB 6 – Ikke en veldig god førsteomgang, men går foran med knallharde taklinger,gode pasninger og masser av initiativ i andre. Den eneste som kan være stolt over innsatsen.
Ghayas Zahid – 4 – Veldig svak i første. Kombinerer godt offensivt med Stengel og Finne i det første kvarteret av andre, og viser antydning til gammel klasse. Byttes ut når vi blir 10 mot 11.
Bård Finne – 4 – Prøver etter hvert å benytte det enorme bakrommet Sandefjord skaper, men uten å få det til. Går seg tidvis litt bort på kanten, og byttes ut etter 76 minutter.
Moa Abdellaoue – 4 – Går i offside en rekke ganger, eller i hvert fall mener linjemannen det. Går litt lei i den evige duellen med Sandefjords midtstoppere.
Muhamed Keita – 3 – Anonym på kanten. Klarer aldri å delta eller bidra til å skape spill. Ofres etter utvisningen (65 min)
Innbyttere
Enar Jaager – 3 – Inn for å lage forsvar når Tollås vises ut. Bidrar ikke til defensiv struktur når Vålerenga etter hvert hiver folk framover.
Simen Juklerød – 4 – Byttes inn etter 69 minutter, og skaper offensiv fart.
Henrik Kjelsrud Johansen – 4 – Bidrar med muskler og duellkraft det kvarteret han får.
Vi må dessverre slutte å synge «i år så tar vi alt». Som vanlig tar vi ingen ting. Deila effekten er tydeligvis borte. Tidlig enda, men å tape hjemme for Sandefjord ødelegger noe av entusiasmen vi følte på foran sesongstart. Sier som Ari Behn, trist som faen.
Stengel banens beste? Det er to grunner til at vi tapte midtbanen både igår og i Haugesund. Stengel er en av dem og Ibrahim er den andre. Temposvake, treige, duellveike og masse feilpasninger. Den eneste grunne til at Stengel greide å heve seg i andre omgang var at Sandefjord la seg bakpå slik at det ble mer plass på midten. Heldigvis har vi «en hel» midtbane på skadelista, måtte dem alle fort komme tilbake. Trodde jeg hadde sett det meste under Rekdal, men gårsdagens første omgang må gå inn i historien som en av de desidert dårligste i vår stolte forenings snart 104 år lange levetid. Skammelig.Patetisk.Latterlig. Et hån mot «alle» oss som møtte opp. Et hån mot klubbemblemet.Og midtstopperne…er disse to virkelig de beste vi har? Keita har vært stor i kjeften i to uker nå, men på banen leverer han absolutt ingen verdens ting. Breial kan man først være etter at varene er levert. Så klapp igjen og la beina snakke. Nå er det nok en gang samling i bånn før turen legges til Molde. Der borte må vi faktisk vinne. Vi må ihvertfall prøve. Helhjerta.