Engamorgen mandag 1. mai: Ran i Skien

Dagen i dag er rød i kalenderen, men føles som tidenes største blåmandag etter noe som liknet på et ran i Skien i går kveld.

For Vålerenga starta kampen akkurat sånn man kunne ønske, med masse ballinnehav høyt i banen, og full kontroll mot et ryggende Odd-lag. KjellH skriver i sin glimrende oppsummering at Vålerenga fikk eie den første halvtimen, og akkurat sånn føltes det. Odd hadde ingen ting å stille opp med før 1-0-målet. Det var Vålerenga hele veien, og som tilskuer satt man bare å håpet på at vi skulle klare å utnytte overtaket til å score et mål før Odd fikk retta på ting i pausen.

 

Så flakser de inn et mål på en overgang, og Vålerenga blir fullstendig paralyserte.

 

Og det er denne måten vi kollapser på etter det første baklengsmålet som er det mest bekymringsverdige. Som Ronny sier til VG: –At vi ikke fortsetter å kjøre kampen selv om de scorer 1-0, det begriper jeg ikke. Vi bare klapper totalt sammen.

 

For baklengsmål vil det komme flere av i løpet av sesongen. Til og med baklengsmål som føles like urettferdige som 1-0-målet i går. Spørsmålet er hvordan man håndterer dem. Det å slutte å spille fotball er åpenbart ikke det beste alternativet.

 

Dagsavisen.no: Vålerenga spilte, Odd scoret

NRK.no: Odd knekte Vålerenga på femten minutter

TV2.no: Vålerenga tapte igjen: -Et flatterende resultat

ABC Nyheter: Odd kjempet seg til seier mot Vålerenga

Dagbladet.no: Lekker Zahid-scoring til ingen nytte for Vålerenga – gikk på sitt fjerde tap for sesongen

 

 

Tapet i går gjør at vi har tre kamper på rad med poengmessige smultringer på bortebane. De neste fire kampene våre er Stabæk og Kristiansund hjemme og Aalesund og Sarpsborg 08 borte. Overkommelig motstand på Ullevaal, mens kampene på bortebane består av et formlag og en arena vi har slitt fælt på de siste åra.

 

Nå må gutta virkelig vise hva som bor i dem for ikke å forlenge den begredelige bortestatistikken. Innsatsen fra den første halvtimen i går er et fint utgangspunkt, men i tillegg må effektiviteten opp og viljen til å jobbe seg gjennom motgang må på plass.

---

Og apropos vilje til å jobbe seg gjennom motgang. Tidligere Vålerenga-spiller Anders Nedrebø forteller i Dagbladet at det å spille fotball på øverste nivå ikke var like fett som han hadde sett for seg hele livet. Det å spille kamper mot Fana for Vålerengas andrelag, foran hundre tilskuere trekkes fram som et eksempel på hverdagen som tok knekken på gleden rundt det å spille fotball. Nå har han lagt opp, og søker jobb som siviløkonom.

 

På en måte kan man forstå at den typen kamper er et antiklimaks når man har signert en treårskontrakt med en klubb på øverste nivå. Man ser for seg et fullsatt Ullevaal og kamp mot Rosenborg, og så får man kamp mot Indre Knotvik Ballklubb på et jorde på Vestlandet. Samtidig er fotballen full av historier om spillere som kjemper seg gjennom rekruttfotball, utlån nedover i ligasystemet og det som føles som en evig benketilværelse, før de kommer tilbake og etablerer seg på førstelaget.

 

Vi er evig takknemlige for jobben du gjorde for rekruttlaget vårt, Anders. Du var en stor bidragsyter til at laget holdt seg på nivå tre. Da er det synd at du valgte å legge opp istedenfor å vise vilje til å kjempe deg inn i laget til Ronny.