Jerusalem fra Klansforumet fortsetter å levere omfattende kampreferat fra Toppserien. Denne gang fra gårsdagens bortekamp mot Trondheims-Ørn, som det ehh.. luktet svidd av:
Stinkende forbundsvalg, drittmål, pisspreik og velduftende angrepsspill på Lade
Toppserien, 3. serierunde: Trondheims-Ørn – Vålerenga 2-2 (1-0)
Kampfakta:
1-0 Cesilie Andreasen (25)
1-1 Maren Hauge (Stephanie Verdoia) (58)
1-2 Maren Hauge (Theresa Nielsen) (59)
2-2 Rakel Engesvik
Referat, kommentar og uvesentligheter i ei smørje:
Før kamp: Etter å ha fløyet rundt omkring i Trondheim de siste årene har Ørn endelig vendt hjem igjen til Ørn Arena og Lade, bydelen der all kloakken i trønderhovedstaden samles. Allerede før kampen stinket det også litt av at kampens hoveddommer faktisk representerte Trygg/Lade sportsklubb, som holder hus hele 570 meter fra Ørns hjemmebane. Tydeligvis akkurat langt nok unna for NFF til å sikre at vi unngår hjemmedømming i toppserien.
1. omgang: Våre utsendte amasoner tok tidlig tak i kampen, men, som så mange ganger før, når det så ut som vi kontrollerer det hele, kommer et skikkelig drittmål imot. Maren Hauge lagde et litt unødvendig frispark på kanten. Den avgjørende duellen skjedde i keeper Betos’ synsfelt og innlegget seilte forbi alle og i mål. Du, så møkk lei jeg er av dette kampbildet: Vålerenga best, men ligger under.
Pause (i kampen og i referatet): I pausen var det endelig hjemmelagets pratsomme speakers tur til virkelig å skinne. Ikke det at han var vanskelig å be under kamp heller. For han leverte en medium lang stil ved alle skåringene, og lot ingen sjanse til å fortelle hvilke to lag som møtte hverandre, hvilken dato det var eller akkurat hvor vi befant oss, gå forbi. Men tross høy GPP-faktor: Ingen speaker i Norge slår denne trivelige trønderen på å fortelle entusiastisk om lampelotteri så vel som 17. mai-tog og vareutvalget i kiosken. Jeg bøyer meg i støvet for nok en trøndersk speakerlegende, og noterer meg at kiosken, som seg hør og bør på Lade, også kan by på toalettpapir i sortimentet.
2. omgang: Etter hvilen kom hjemmelaget best ut og var, etter 57 minutter, nær ved å øke ledelsen på et nytt mål hentet opp fra det giftigste bunnslam, da vår keeper, med ballen i hendene, ble dyttet inn i målet. Heldigvis ble vi reddet av den relativt gode dommer Nerviks korrekte, men ikke selvsagte, annulering. Og med dette så Oslos stolthet ut til å ha funnet fram til avløpsåpneren som skapte vei gjennom Ørn-forsvaret og gav oss en drøy halvtime med velduftende offensiv fotball – med fart, løp, gjennombruddskraft og samspill, krydret med fridlundske finter.
Etter 58 minutter, bare sekunder etter et flott VIF-angrep, vant Johanne Fridlund ballen ved midtstreken, fosset nedover vår høyreside, og spilte flott gjennom innbytter Verdoia. Og endelig skulle amerikaneren få betalt for sine utrettelige bakromsløp. Stephanie Verdoias skudd spratt vår vei, og – muligens via Maren Hauge – og i mål. Selv etter mange repriser er jeg usikker på om målet bør krediteres Verdoia, Hauge eller Ørns forsvar, men NFF sier Maren Hauge, så da holder vi på det. Så får noen spørre henne om hun var borti ballen. Det hadde i alle tilfeller ikke blitt mål uten hennes gode innløp.
Minuttet senere headet Tina Dalgård en lang Ørn-pasning opp i midtbaneleddet, til Aivi Luik. Igjen skulle det skje på vår høyreside da Gunnhildur Yrsa Jonsdottir brilliant tredde gjennom Theresa Nielsen som med hurtighet og presisjon fant åpningen som gav Maren Hauge mulighet til å bli tomålsskårer. Hun gjorde ingen feil, og 50 mil var ikke nok til å hindre parfymen av et klasseangrep å strømme gjennom PCen.
Vålerenga så igjen ut til å ha kontroll på kampen, men det var på begge lags høyreside det skulle skje. Trønderne angrep gjennom hele førsteomgang nesten konsekvent på kant og lyktes brukbart med det. Etter hvilen fikk vi stoppet det, men da 75 minutter var spilt tryna Tina Dalgård og dermed ble det åpnet en motorvei inn mot 16-meteren. Ørn-skuddet gikk i ryggen på Arianna Romero, og spratt, DESSVERRE, Ørns vei. Rakel Engesvik kunne enkelt banke inn 2-2. På daværende tidspunkt litt, men ikke veldig, ufortjent.
Men fyttigrisen så gode Vålerenga var det siste kvarteret. Ørn ble presset skikkelig bakpå, og Vålerenga produserte sjanse etter sjanse. Theresa Nielsen, Jennie Nordin, Synne Sofie Christiansen og Stephanie Verdoia fikk i tur og orden, to av de alene med keeper, muligheter til å dra hjem vår første seier.
Etter kampen-kommentaren: Slik gikk det ikke. Nok en gang var vi dominerende, men det glipper noen ganger defensivt på kant og vi er ikke gode nok til å omsette sjanser, og da må vi stadig vente på årets første 3-poenger.
Føler ellers kampbildet er ganske likt for dame- og herrelaget for tiden: Vi styrer kampene, men straffes knallhardt av motstandernes kontrings- og kantspill. Har noen en resept for å stoppe dette må den gjerne deles bredt og broderlig mellom alle kjønn på Valle.
Men:
– Vålerenga har vært best i tre av fire kamper i år
– Vi har begynt å ta poeng
– Poeng borte mot Trondheims-Ørn er i og for seg bra
– Årsbeste i serien – for andre kamp på rad
– Aromaen av det angrepsspillet vi varter opp med den siste halvtimen sitter fortsatt i veggene når jeg sitter og skriver, og jeg tror det er nærmer seg noe av det beste damelaget har levert – ever (selv om det muligens er Ørn som blir litt for offensive).
Børsen (1-10):
Keeper:
Michelle Betos 7 – ikke helt med på Ørns første mål, men sørger også for å holde oss inne i kampen med redninger i bøtter og spann.
Forsvar:
Teigen Allen 6 – en ikke altfor god førsteomgang etterfølges av en solid andreomgang. Trygg med ballen, noen ganger litt overspilt, får en defensiv rolle bak en offensiv Theresa, og har stort sett god kontroll på sin side. Hennes beste kamp så langt.
Jennie Nordin 7 – eier luftrommet vårt, én stygg glipp på bakken, men årsbeste
Arianna Romero 7 – vinner alle dueller hun går inn i
Tina Dalgård 6 – får en meget travel dag på jobb da Ørn nesten bare angriper på høyre side, veldig få «nøytrale» involveringer og får mange både pluss og minus på blokka mi. Gjør noen kardinalfeil, men har også, enda flere, strålende taklinger og rydder opp mye med hurtigheten sin.
Midtbane:
Aivi Luik 7 – gode taklinger og pasninger
Gunnhildur Yrsa Jonsdottir 7 – vinner mange dueller og for noen herlig initiativ uten ball
Maren Hauge 8 BB – god, men ikke veldig dominerende som midtbanespiller, men blir helt avgjørende når hun flyttes ut på kant og løper inn to mål
Angrep:
Theresa Nielsen 7 – gjør bare gode kamper om dagen, terroriserer Ørns venstreback, og er igjen arkitekt bak en skåring
Elise Krieghoff 6 – som vanlig sterk og vinner mange dueller, men kommer ikke så ofte til avslutning, og går litt ofte i offside
Johanne Fridlund 7 – en fest å se på med ballen i beina, og leser seg til et klassebrudd før 1-1-målet.
Innbyttere:
Stephanie Verdoia 7 – Startet på benken etter en hodeskade på trening. Men hodet virket godt nok til at hun gang på gang gjorde gode offensive bevegelser, en av de gir oss utligning. Kunne fort satt inn et mål alene med keeper på overtid. Verdoia kommer ofte i avslutningssituasjoner, og kunne kanskje vært drilla mer på avslutningsteknikk. Et utviklingsområde som potensielt kan gi enorme resultater.
Synne Sofie Christiansen – får et fint innhopp, kunne ha avgjort kampen på en overtidskontring
