Endelig fredag, og ikke minst: endelig kampdag! Vålerenga har tatt turen til Ålesund for å bryte barrierer på Color Line Stadion i kveld, og i troppen har vi med oss en fyr som vil vise at han er den beste spissen i familien.
Med seier i kveld kan Vålerenga bryte ikke bare én, men to uggene statistikker. For det første har vi ikke vunnet i Ålesund siden 2005, noe som er helt sinnssykt å tenke på. Tolv år! Hvis seierstørken til Vålerenga på Color Line hadde vært et barn, så hadde ungen straks vært klar for å begynne på ungdomsskolen. Dette må vi gjøre noe med i kveld.
For det andre har ikke Vålerenga tatt et eneste poeng på bortebane denne sesongen. Det er riktignok en statistikk som bare strekker seg over tre matcher, og ikke et drøyt tiår, men vi takker ja til å avslutte også den kjipe rekka om noen timer.
Én god grunn til at vi skal klare å få med oss et resultat fra Sunnmøre er det gledelige gjensynet med navnet til Moa i troppen. Vårt klare førstevalg på topp ble skada i kampen mot Viking (etter en takling som dommeren mente ikke var en forseelse… jeg bare nevner det). Han returnerte til kampen mot Sandefjord, med det resultatet at han slo opp skaden, og måtte tilbake til styrkerommet og fysiobenken. Men nå er han tilbake for fullt, og jeg tipper at han er rimelig gira på å vise seg fram.
Også Vålerengas assistenttrener Amund Skiri mener at vi har gode muligheter til å bryte barrierer på vestlandet i kveld. – Vi har et godt pasningsspill og flere som er veldig gode med ball som vi skal benytte oss av. Color Line har en flott kunstgressmatte som blir vanna før kamp slik at ballen går fort og tempoet blir bra. Vi må bruke balltempo og lengderetningsspill som vår forse mot Aalesund, forteller Skiri i et intervju med VIF-TV.
Resten av troppen ser for øvrig ut som følger:
Marcus Sandberg, Aslak Falch
Robert Lundström, Markus Nakkim, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Ivan Näsberg, Simen Juklerød
Magnus Lekven, Christian Grindheim, Abdisalam Ibrahim, Herman Stengel, Daniel Berntsen, Muhamed Keita,
Mohammed Abdellaoue, Bård Finne, Henrik Kjelsrud Johansen, Chidera Ejuke, Ghayas Zahid, Magnus Retsius Grødem
Gamle helter dukker opp i Sogndal
I går kom nyheten om at Kjetil Wæhler og Espen Ness Lund har signert for Sogndal. Begge gutta er stoppere (eller ”stoggarar” som det tydeligvis heter på nynorsk) med en fortid i Vålerenga, og særlig Kjetil Wæhler holdes veldig høyt av mange supportere i Oslo Øst. Han framstod alltid som en oppofrende og kompromissløs spiller da han var hos oss, og det er egenskaper det er lett å sette pris på. Særlig hos en stopper.
Jeg skal innrømme at det stakk litt å se at Wæhler skulle spille for en annen Eliteserieklubb, og jeg skal også innrømme at jeg tenkte ”hvorfor signerte ikke vi ham før sesongen? Vi var jo på utkikk etter en sjef i backrekka!”.
Men etter at jeg klarte å legge fra meg nostalgien, så skjønte jeg at Wæhler ikke hadde vært mannen for oss.
For Wæhler, selv om han har vært en god spiller i mange år, er en spiller på hell. Det så vi hele fjorårssesongen, hvor han ikke akkurat oste gammel Wæhler-klasse. Nå har han ikke spilt fotball på månedsvis, og skal plutselig gjøre comeback for Sogndal. Jeg er redd det kan bli et trist sorti fra toppfotballen for Kjetil.
Og så er det verdt å huske at Sogndal ikke signerte Wæhler før sesongen, som en rutinert spiller som skulle inn og bidra gjennom sesongen. Nei, Sogndal henter Wæhler nå fordi de knapt nok har en skadefri stopper i stallen! Som de skriver på hjemmesida si: Grunna den akutte stoggarkrisa, der me har sentrale spelarar ute med langtidsskader, har Sogndal Fotball i dag signert to stoggarar.
Dette er altså en desperat kriseløsning for å i det hele tatt klare å stille lag. Høres det ut som en mann Vålerenga skulle ha bygget forsvaret sitt rundt?
Selv om Wæhler er en av de spillerne jeg har vært gladest for å ha i klubben må jeg innse at svaret er et soleklart nei.
Sterkt resultat i VM
Til slutt tar vi med en high five til hockeylandslaget som holdt Tsjekkia til 0-0 etter tre perioder i VM i går. Tsjekkia vant i sudden, men det er uansett en prestasjon det står meget stor respekt av! Den eneste vålerengarepresentanten i VM-troppen, Steffen Søberg, satt på tribunen denne kampen.
