Hurra for Norge, 17. mai og olje, og alt det derre der… men viktigst av alt, Vålerenga vant igår.
Ja, god morgen. Korpsmusikken duellerer med russen om å spille musikk man egentlig ikke liker. Så vinnern blir pest eller kolera. I flere uker har den årlige flaggdebatten pågått på sosiale medier, orkestrert av personer med litt brunere synspunkt på ting.
Selv er jeg mest opptatt av å se flest mulig Vålerenga-flagg rundt omkring i byen på kampdag, og jeg er en forkjemper for at bunaden av ull bør akkompagneres med et blått og rødt skjerf, av 100 % akryl, med påskriften «Oslos Stolhet».
Men det kan virke som at ikke alle er like opptatt av Vålerenga som det jeg er
Gårsdagens kamp
Flaggene var tunge i det noe bergenske været. At de aller fleste syngende denne sesongen befinner under tak tror jeg ingen var lei seg for igår.
Kristiansund spilte sånn 90 % av Elitelagene har spilt mot oss de siste 20 årene. Alle i forsvar og håp på kontringer. Hyggelig at de tok med seg hele bygda på tur til Oslo. Det kom noen gloser utenfor Ullevaal jeg ikke akkurat kan si var på norsk.
Regn, en motstander som føles mer som første runde i køppen, og noe snau tid fra arbeidsdagen var over til kampstart, bidro alt til at ikke alle kom. VGs Morten «Bøffel» Stokstad kalte det rekordlavt oppmøte. Vil vel ikke gå så langt som å skrive noe så historieløst. Ullevaal er et gedigent stadion og sannsynligvis var mesteparten av de solgte billettene benyttet.
Men hvorfor klarer ikke Vålerenga, og Oslo generelt, å skape et ordentlig 16. mai trøkk? Hvorfor er ikke tribunen stappfull av russ og folk som gleder seg til nasjonaldagen?
Jeg tror det er såre enkelt. Man orker ikke alt styret
Jeg kommer ikke på en eneste Vålerenga-supporter, eller flanør, som virkelig gleder seg til nasjonaldagen. De jeg kjenner som virkelig gleder seg, de drar aldri på kamp. Det er rett og slett to forskjellige publikum.
Hva så med russen? Hvorfor er det så få røde og blå kjeledresser på kampene i Oslo?
Vel, de skal på Tryvann. De feirer at en lang skolegang endelig går mot slutten. Gjetordene om den fantastiske festen de skal få oppleve har de hørt så mye om at selv om de pleier å dra på kamper, ofrer de 16. mai-kampen. Det valget ble nok litt enklere da Kristiansund ble årets motstander. Akkurat som motstanderne Haugesund og Mjøndalen bidro de to forhenværende årene.
Men russen flokker seg jo til på andre arenaer? Vel, bygde-norge har rett og slett ikke det samme tilbudet som Oslo har. Der er faktisk en Eliteserie-kamp en stor hendelse. Noe som skiller seg fra hverdagen.
Nei, la oss ikke bry oss de feil tingene. Vi ender bare med å nøste opp det hjørnet av teppet som faktisk er i orden. Det kan virke som klubbens administrasjon faktisk har tatt tak i den riktige tråden. Vi må vinne byens befolkning med engasjement og entusiasme. Det er faktisk gøy å dra på Vålerenga-kamp, uansett vær og uansett motstander.
Får man spredd det gode ord lenge nok, til mange nok, da skal du se at folk faktisk dukker opp. Jævlig mange folk.
Og da spiller det plutselig ingen rolle om det er 16. mai, 23. september, eller 1. april
Damene vant de også
Vålerenga Fotball Damer tok den første av tre borteturer på rad igår, til Kolbotn.
I helga skrev vi om at sesongen åpnet med to tap på rad og så to uavgjorte. Da var det bare riktig at vi skulle vinne to på rappen.
Og sånn gikk det. Seier 2-0 på bortebane.
Håper bare vi er like gode på å gjette i Viking Lotto ikveld
