Cup er cup, sies det. Det har man virkelig fått erfare denne runden, både vi som følger Vålerenga, og et par andre lag som sleit seg til knepne seire eller solide nederlag.
Ja, det gikk av noen cupbomber her og der. Også i Fredrikstad smalt det, men Vålerenga kom seg heldigvis unna, kun med lettere sjokkskader og kraftig øresus. At Eliteserielag ryker ut i tidlige runder er ikke nytt, men folk blir like overraska hver gang. Cupsjokk! Brøler! Skrell! Bombe! Kjært tidlig-cup-exit-barn har mange navn. Men er det egentlig så overraskende at antatt dårligere lag slår ut bedre lag?
Nei.
Når Ørn-Horten (3. divisjon) møter Sandefjord (Eliteserien) gleder Ørn-spillerne seg som unger på julaften til å møte storebror og det ledende laget i regionen, det er sesongens viktigste og feteste kamp, for noen kanskje karrierens høydepunkt. Sandefjordspillerne kommer med forventningene om at dette ikke kan gå dårlig, for de er jo så mye bedre enn dem, og ser på kampen mer som en treningsøkt og muligheten til å få hvile mellom Eliteserieslagene hvis man er «heldig» og ikke blir tatt ut til kampen. De vil egentlig bare bli ferdig med det og komme seg videre uten å måtte bruke for mye krefter og unngå skader. Vi snakker her to helt forskjellige innganger til kampen. Ballen er rund og alt kan skje, cup er som sagt cup. På stillingen 0-0 med 90 minutter er det altså ikke utenkelig at Sandefjord ikke vinner (Ørn vant 3-1).
Men
at et Eliteserielag som leder 2-0 mot et 3. divisjonslag etter 30 minutter ikke klarer å vinne er vanskeligere å forstå. Eller er det det? Jeg så ikke kampen i Fredrikstad selv, men jeg fikk med meg videosammendraget på klubbens hjemmeside. Både 1-0 og 2-0 er fine mål, men i sekundene etter at ballen ligger i garnet skjønner jeg hvordan det er mulig å ikke vinne når man leder mot et lag som er så mye dårligere. Hvor er gleden ved å score? Hvor er entusiasmen? Blir dere ikke glade av å score to viktige og fine mål i en så viktig kamp for klubben? Nonchalant subbing tilbake til egen halvdel og noen umotiverte høye fem, som etter en helt vanlig scoring i en spilløkt på trening i bingen, sier mye om spillernes innstilling til kampen og hva den betyr for dem. Hadde disse scoringene kommet mot Rosenborg på Lerkendal er jeg sikker på at det hadde vært hopping, brøling og kanskje en rolig kneeslide mot bortefeltet. I Vålerenga er vi gode til å etterlyse spillere som blør for drakta, jeg mener vi også må ha spillere som gleder seg over å score i den, selv mot Kråkerøy.
3. runde trekkes i dag. KFUM og Kjelsås er fortsatt med i kampen om Haralds bøtte, og det hadde vært fett med et derby.
G19 cruiser også videre i NM etter å ha slått Bærum 2-0 på hjemmebane etter mål av Oliver Valaker Edvardsen (68 min) og Aron Dønnum (76 min).
Vi vender nesa og fokuset mot søndagens kamp mot Rosenborg:
Det meldes om trøkk på billettfronten, blant annet er DNBs tilbud til fotballag utsolgt, men det er fortsatt mulig å skaffe billige billetter til unge gutter og jenter og lagledere her.
Eurosports analyseteam har tatt en titt på Vålerenga og Rosenborg. De mener at Deila bør legge filosofien til side og spille mer etter Rosenborg for øke muligheten for seier.
Til slutt vil jeg minne deg på at det er fredag, og ja, da finner du som alltid vår ukentlige spalte på trykk i Dagsavisen som nytes best i sola med en kopp nytrukket kaffe. Det skal jeg gjøre.
Oppdatering: Cupens 3. runde ble trukket i dag kl. 11.00. Vi møter nevnte Ørn-Horten. Kampen spilles onsdag 31.mai.
Helt enig at jubel var en mangelvare. Er vi flaue av å score mot et slikt lag? Mot Gran i 1.runde derimot var det jubel ved, i hvertfall de første, scoringene. Kanskje fordi mange fortsatt var ferske og på den måten putta sine første mål for klubben. Uansett, trist at det ikke jubles, og kan vise hvorfor vi slapp inn to i 2.omg.