Engamorgen onsdag 7. juni: Adam Larsen Kwaraseys gjensyn med Vålerenga!

Adam Larsen Kwarasey har kommet hjem til Vålerengens Idrettsforening. Aperopet bruker onsdagsmorgenen på premissene for å utvikle, beholde og bruke unge spillere.

Adam Larsen Kwarasey er tilbake i Vålerenga, klubben han forlot som junior for mer enn ti år siden. Han har brukt tida på å utvikle seg, bli bedre og deretter vinne serien med Strømsgodset, prøve seg i amerikansk fotball i Portland Timbers, og deretter søke hjemover igjen med kortere perioder i Rosenborg og Brøndby. Nå slutter han seg til familien i Oslo.

Det kunne Vålerenga fotball fortelle oss i går.

Avtalen strekker seg tre og en halv sesong fram i tid, og Kwarasey er klar for spill i Norge når det norske overgangsvinduet åpner for registrering av spillere 21. juli. Danske Ekstrabladet mener å vite at Kwaraseys overgang koster Vålerenga 750.000 danske kroner, eller en snau million norske. Og keeperen gjenforenes med Vålerenga, der han var juniorkeeper fra han forlot moderklubben Trosterud til han sluttet seg til Dag Eilev Fagermos Strømsgodset etter 2006-sesongen. Der var han i spillerstallen sammen med Ronny Deila som senere tok over som trener for laget og ledet dem til seriegull i 2013.

Både gull og Deila har tydeligvis gitt mersmak.

«Jeg skal ta gull med Vålerenga!», sier Adam til klubbens sider. «Det er fantastisk å være tilbake. Det føles veldig riktig og veldig bra, og jeg gleder meg stort». Adam er norsk-ghanesisk, født og oppvokst på Trosterud i Oslo, med 1 U-landskamp for Norge og 35 A-landskamper for Ghana.

Hvis vi tenker dette drøye tiåret tilbake, så har Adambathia Larsen Kwarasey gått en lang vei. Den gang var han god nok til å få 6 – seks – kamper for Vålerengas rekruttlag i andredivisjon. Høsten 2006 spilte Vålerenga seg fram til en bronsemedalje, og neste høst skulle VIF spille UEFA-cup. VIF hadde Árni Gautur Arason mellom stengene og en, tross alt, solid reservekeeper i Øyvind Bolthof.

De tre unge spillerne som fikk sjansen i én A-kamp hver denne sesongen var Jalal El-Gharbi, Dan Fellus og Jørgen Horn. Og det føltes helt sikkert riktig å la Larsen gå. Det er slike valg man må gjøre med unge spillere. Og spesielt med unge keepere. Du kan ikke ha 3-4 keepere som kjemper om førstekeeperplassen, fordi keeperne da ikke vil få tilstrekkelig utvikling, tilstrekkelig kamptrening og tilstrekkelig selvtillit.

En keeper skal være syk i hodet, gjøre ting ingen andre har lyst til å gjøre. Det gjelder i fotball og hockey, i bandy og håndball. Du må være syk i hodet for å bli en god keeper, og det syke egoet som bor i dette syke hodet må fôres.

Og i Vålerenga 2006 var ikke Adam Larsen engang et opplagt, stabilt førstevalg for andrelaget. Han tok et steg ned, til en vesentlig mindre klubb, og gikk til Strømsgodset. Og i løpet av 2007, 08, 09 var han andrekeeper der og spilte til sammen 12 A-kamper for Godset:

I Adam Larsen Kwaraseys tre første sesonger i Godset sto han disse kampene:

• 2007: Strømsgodset – Lyn, Rosenborg – Strømsgodset, Strømsgodset – Aalesund og Start – Strømsgodset
• 2008: Strømsgodset – Fredrikstad, Strømsgodset – HamKam, Strømsgodset – Aalesund og Strømsgodset – Viking
• 2009: Strømsgodset – Start, Fredrikstad – Strømsgodset, Strømsgodset – Molde og Aalesund – Strømsgodset

Dette er altså på den tida hvor Fredrikstad, Start, HamKam og Lyn var i eliteserien. Det sier sitt om hvor lenge det er siden.

I kampene mellom Strømsgodset og Vålerenga i Drammen disse årene er dette keeperne:

• 2007: Espen Johnsen (SIF)/Árni Gautur Arason (VIF)
• 2008: Espen Johnsen (SIF)/Troy Perkins (VIF)
• 2009: Lars Ivar Moldskred (SIF)/Troy Perkins (VIF)
• 2010: Adam Larsen Kwarasey (SIF)/Lars Hirschfeld (VIF)

Først fjerde sesong etter at han forlot VIF var Kwarasey i målet mot oss. Jeg oppfatter de fleste av disse keeperduellene som jevne, med Perkins som et hestehode foran Moldskred i 2009. I Godset ble likevel Larsen Kwarasey vurdert bak førstekeeperen fram til da. Hvordan ville det vært i Vålerenga? Antakelig det samme. Antakelig ville han i enda større grad vært henvist til andrelagsfotball.

Når vi ser hvordan et aggressivt kobbel av glefsende «supportere» klarer å skape syndebukker, er det lite trolig at de ville akseptere en ung andrekeeper som potensielt ville gjøre feil. I hvert fall når han først gjorde den.

Hvor god hadde Kwarasey vært i dag om han ikke hadde fått lov til å stå for et lag som var bedre enn VIF2? Ville han vært landslagskeeper for Ghana?

Selvsagt umulig å svare på, men det kan hende keeperhodet ikke hadde fått tilstrekkelig med mat.

Samtidig kan det hende Vålerenga har blitt flinkere til å finne, se og beholde talenter enn man var den gang. Det føles som om det er flere av de yngre som starter, som er fast i troppen og som får innhopp i dag enn for et tiår siden. Det føles som om det er flere av de yngre spillerne som får prøve seg i enkeltkamper og som får en halv eller hel sesong på utlån i en klubb som kan by på de riktige utfordringene før de kommer tilbake et hode høyere og et år eldre.

Derfor kan det hende at den neste Adam Larsen Kwarasey aldri vil forlate Vålerenga, men det kan også være at det var helt riktig at vi den gangen i 2006 sa «på gjensyn», for det ble ikke noe «farvel». For nå har han kommet tilbake for å få sine seks beste år av karrièren i et Vålerenga på vei mot suksess.