Engamorgen er fylt med så mye antiklimaks at den koselige avslutningen vil oppleves som et antiklimaks.
Antiklimaks 1: Den store hatkampen
Det var det store oppgjøret i norsk fotball denne helga. Ronny Deilas forrige klubb i Norge mot hans nåværende. Ved seier kunne vi melde oss på i medaljekampen. Godsetunionen skulle busse samtlige fotballinteresserte fra Drammen gratis til Ullevaal Stadion. Vi skulle møte skikkelig motstand både på banen og tribunen, som virkelig ville prøve å spille oss ut og ikke bare satse på kontringer. Det startet heidundrande dårlig for oss, med mål rett i rævva i det «Kjerka» ebbet ut. Heldigvis hentet gutta seg inn og utligningen kom innenfor rimelig tid. Nå blir det kamp, tenkte mange.
Og så blåste dommeren av. Det ble ingen stormløp mot kassa til noen av lagene i sluttminuttene. Det var bare over. Malinga hadde tørket ferdig.
Sånn kan det ofte bli med slike kamper. Veldig mye opphausing, men kampen ender så langt unna forventningene at man ville foretrukket å miste dyden på nytt. Man hadde håpet på noe mer fyrverkeri.
Det positive igår var tribunen vår. Godt trøkk på en dårlig dag. Noe unødvendig kanonsynging, men ellers bra. Flere rundt meg satte pris på noen gamle sangklassikere.
Var det bortefølget som inspirerte den gode tribuneprestasjonen. Høyst tvilsomt. Det ble kun observert en buss fra Drammen. Det var ikke stort mer enn den busslasten på VG-Nedre. Kanskje de ikke hater oss like mye lenger?
Vårt hat fikk de ihvertfall ikke. Vi var mest opptatt av Vålerenga, Lyn-hat, og oppvarming til neste ukes hatoppgjør mot stasjonsbygda.
Det blir tidenes kamp. Garantert
Antiklimaks 2: Verdens beste spiller har fått sparken
Mannen som kunne lært Donald Trump en del om selvskryt, Kamer Qaka, har blitt enig med Kristiansund om å avslutte samarbeidet.
Det er vel den offisielle historien. Han var jo tross alt sykemeldt, etter å ha blitt rammet av utenlandsinteresse hans arbeidsgiver ikke hadde hørt noe om.
Man skal være forsiktig med å dømme noen uten full oversikt over situasjonen, men her er det vanskelig å la være. Alle har vi brent en bro, men etter gjentakende brenning av broene til din egen, personlige øy, blir man ganske ensom.
Eller, Kamer kan jo alltids henge med Svein Erik Edvartsen
Antiklimaks 3: Oksen Ferdinand
Jeg har møtt en god del Skeid-okser (supporterklubben til Skeid) opp igjennom årene. Felles for de alle er at de ikke liker Vålerenga spesielt godt, uten at det virker som de har noen god grunn til det.
Vel, i forbindelse med gårsdagens byoppgjør mellom Skeid og KFUM ble Vålerenga invitert til Nordre Åsen for å gjøre litt stas på kampen. VIF Fanzone, maskoten Tippen, og spillerne Ghayas Zahid, Muhamed Keita, og Robert Lundström stilte opp til stor begeistring. Spesielt for barna.
Dette er en del av Vålerengas plan for å nå resten av Oslo-fotballen. Ved siden av storfint besøk, får også Skeid tilgang til vår trenerkompetanse.
Sikkert et surt eple for de gamle, innbitte, og bitre oksene, men forhåpentligvis bra for Oslo
Antiklimaks 4: Kåre og den store stjerna
En som skal være enda større stjerne enn Kamer Qaka er Nicklas Bendtner, i følge de aller fleste. Han spiller altså for klubben som har dårligere bakkekontakt enn Qaka, Rosenborg.
I går tapte Rosenborg borte mot Haugesund. Bendtner gikk målløs av banen som så mange ganger tidligere denne sesongen. Yey, tenker vi som strengt tatt ikke er så glad i Rosenborg, men vent litt fordi dette blir bare bedre.
Rosenborgs alltid folkelige trener, Kåre Ingebrigtsen, ble konfontert av VG med kommentarene til den tyve år gamle Haugesund-stopperen, Fredrik Pallesen Knudsen. Spilleren var noe høy på en, sannsynligvis, deilig seier og kunne fortelle at han synes det var lett spille forsvar på Nicklas Bendtner.
Alltid koselig med disse folkelige kommentarene til Kåre. Bra gangsyn har han også.
Kjernekar
Så den koselige historien
Apropos å nå resten av Oslo.
Til gårsdagens kamp kjørte DNB spesialtilbud på kampbilletter. 50 kroner per hodet.
Jeg sendte tipset til en kompis fra ungdomsskolen. Han har en seks år gammel guttunge som veldig gjerne ville oppleve en «ekte kamp».
Jeg ble jo litt nervøs for at den noe kjedelige kampen ville skremme dem vekk fra flere kamper.
Men den gang ei
Far og sønn storkoste seg på kamp. Herman Stengel fikk æren av å være den store favoritten, med Bård Finne på en god andreplass.
Så nå har far intet annet valg enn å ordne to billetter til lørdag om en uke!
