Aperopets gjesteskribent Jerusalem følger damelaget tett, og serverer her nytt kampreferat. Denne gang fra derbyseieren i cupen.
I snart 200 år har østkantfolk vært treller i en delt by. Også i fotballen. Fotball var forbeholdt rikfolk i vest. Og i årevis har Lyn-spøkelsets kvinnelige motstykke på Røa holdt Østkantens dronninger som gisler. Én fattig seier har det blitt på 14 forsøk. Sist vi hadde besøk fra vestkanten, i årets første hjemmekamp, ble vi knust på fysikk. I den kampen kunne vi ha leid ut midtbanen som campingplass uten å forstyrre Røas spill, og jeg fryktet reprise da det bare gikk 4 sekunder før Røa slo en av sine forutsigbare 40 meter høye pasninger fra forsvaret. Denne kampen var den store testen på hvor mange steg Vålerengas nykomponerte lag hadde tatt siden seriestart. Med to målfester på rad var håpet til stede.
Og la oss gå til fasiten umiddelbart: Vålerenga innfridde så til de grader. Røa ble knust med deres eget våpen – med et kollektiv press jeg knapt har sett noe Vålerenga-lag levere før. Det smalt i duellene så ekkoet dundret i veggene i Vallhall, og hjemmelagets ti utespillere jobbet som slaver. Etter hvert så det ut som om Røas spillere hadde blitt utsatt for Egyptens ti plager av våre ekstremt aggressive press. Her ble det sutring og etterslenger, og aller verst, Røas farao, Geir Nordby.
Etter et drøyt kvarter med seire i alle nærkamper kom belønningen: Vålerenga vant 7 dueller på rad før Aivi Luik slo et forløsende gjennomspill til Theresa Nielsen. Dansken stakk av fra to rødkledde og sendte ballen videre til en feilvendt Elise Krieghoff. Med en magisk førsteberøring verden ikke har sett siden Mose tid, delte havet av rødkledde forsvarsspillere seg i to, og en vidåpen vei mot det lovede land åpnet seg for vår toppskårer – som hamret ballen inn i motsatt hjørne.
Like etter pause ble bedriften gjentatt. Igjen førte aggressivt press til at Stephanie Verdoia snappet ballen. Våre to offensive amerikanere har utviklet en god radar seg imellom, og Røas forsvarsspillere ble fullstendig blendet av stars and stripes da det var Verdoias tur til å åpne Røa-forsvaret. Krieghoff fikk en hel 16-meter å boltre seg i, og viste ingen nåde mot faraos hær. Krieghoffs mål nummer 6 på 3 kamper.
Men despotene fra vest gav ikke opp uten kamp. Røa flyttet laget høyere og skapte flere sjanser. Som seg hør og bør er det fra sine egne man skal ha det. Vår bortkomne datter, Ina Skaug, var i sin tid vår minst målfarlige spiller, men da hun kom hjem fikk hun selvfølgelig drømmetreff fra 25 meter, og la grunnlaget for en lidelsesfull halvtime. Jeg kan nesten ikke huske sist det var like elektrisk stemning i Vallhall. Det virket som noen hadde smurt sirup i stadionuret, men etter fire overtidsminutter som føltes som 40 år i ørkenen, var det umulig å holde gleden tilbake. Og et halvt døgn etter er jeg fortsatt like glad. Det er sta.
Vi kan fortsatt drømme om vår første cupfinale. Vi har fortsatt lag med i alle de seks NFF-cupene. Røa ble slått. Spøkelset ble vettskremt. Men jeg lurer på om denne kampen var noe enda mer… Var dette Vålerengas utferd fra trelldomstiden under vestkantens herredømme? Markerte denne kampen rett og slett et tronskifte i Oslo-fotballen?
Kampfakta:
NM, damer 8-delsfinale: Vålerenga-Røa 2-1 (1-0)
1-0 Elise Krieghoff (Theresa Nielsen, Aivi Luik) (16)
2-0 Elise Krieghoff (Stephanie Verdoia) (48)
2-1 Ina Skaug (63)
Gule kort: Jennie Nordin (VIF), Camilla Christensen (VIF), Therese Åsland (Røa)
Børsen – helt kanon over hele linja:
Michelle Betos 7 – gjør tre avgjørende redninger, og skremmer Utland til å skyte utenfor
Tina Dalgård 7 – tråkker skikkelig til i duellene i dag
Jennie Nordin 7 – eier luftrommet, også pluss for gode oppspill
Ingrid Søndenå 7 – har mange gode inngrep i dag, men reagerer to tiendeler for sent på et par pasninger i bakrom, og det blir det farlig mange meter av
Ellen Wang 7 – gøy å se hun også lykkes med et skikkelig offensivt raid i dag
Gunnhildur Yrsa Jonsdottir 8 – signalspiller som jobber utrettelig begge veier, i dag best defensivt
Aivi Luik 9 – plasserer seg riktig, vinner duellene og slår deretter brilliante pasninger. Verdensklasse!
Stephanie Verdoia 9 – takler knallhard, vinner nærkampene, snapper ballen og plager Røa med sine gjennombruddspasninger.
Johanne Fridlund 8 – i det virkelig lekne hjørnet i dag, herjer med Røa – til ho blir sliten
Theresa Nielsen 7 – glitrende prestasjon før det første målet, truer bakrom, men kan også bli litt for glad i å trekke ut på kant, strålende kamp, men mindre dominant enn i de siste kampene
Elise Krieghoff 9 BB – taper ikke en duell, beveger seg godt og avgjør kampen!
Innbyttere:
Anne Lise Olsen (19 min for Krieghoff) – løper mye og skaper uro, men får ikke de beste pasningene å jobbe med
Camilla Christensen (19 min for Verdoia) – ikke i sin livs form enda, men vår gamle kaptein bidrar med ro og noen gode taklinger mot slutten av kampen
Celin Bizet Ildhusøy (10 min for Fridlund) – den på banen som ser minst ut som Mike Tyson, men i dag bet hun overraskende godt fra seg i duellene, litt lang touch på noen potensielle overganger
Neste kamp:
Neste oppdrag blir å teste nivået vårt mot det aller beste norsk dameklubbfotball har å by på – i årets vanskeligste kamp, borte mot serielederen. Lørdag kl. 1500 i LSK-hallen (å legge de to derbyene til samme dag er i utgangspunktet en strålende idé, men da bør begge kampene ha samme hjemmelag, det blir mulig, men travelt å rekke begge denne gang. Drømmer om to derbyer etter hverandre på vår nye stadion i 2018).
