Jerusalem forteller om dramatikken da Røa slo Vålerenga 4-3 i en spinnvill match med mye på spill.
Toppserien, 12. serierunde: Røa-Vålerenga 4-3
Prolog – spillekveld med alt på spill:
Mellom to fartshumper litt vest for Monopolspillets Bygdøy allé og Slemdal ble det invitert til spillekveld med optimale rammer. Enga stilte med flagg og sangfelt, Røas junioravdeling bød på nystekte vafler, Ronny Deila glimret med sitt nærvær – og takket være (ifølge meteorologisk institutt) 2 graders endring av vindretningen ble truende langtidsvarsler om regnvær erstattet med årets flotteste sommerdag.
Alt sto på spill i denne kampen. Det var kampen om herredømmet i hovedstaden, kampen om hvem som skulle gå feirende inn i EM-pausen og – ikke minst – kampen om hvem som skulle henge med i medaljekampen. Vinneren av dette oppgjøret ville være med for fullt, taperen ville trolig være hektet av. Og kampene mot Røa har vist seg å være en kombinasjon av sjakk (mindgame), risk (krig) og yatzy (en dæsj flaks).
1.omgang – fra terningkast 6 til Røa-yatzy:
På rykket ut fra start virket det som Vålerenga hadde slått seks på åpningskastet. Et massivt trykk ble lagt på Røa med fire skudd på de første fem minuttene og en relativt stor målsjanse for Elise Krieghoff. Men deretter fulgte 38 marerittminutter med fire runder med «deres hus og hoteller brenner» der våre jenter byttet på å bli fraløpt.
1-0: Etter 8 minutter hadde, en hardt presset, Aivi Luik ikke helt skrudd siktet etter endret vindretning, og 2 grader feilstilling på pasningen mot Johanne Fridlund var nok til at Røa vant ballen mens vi var på vei oppover i banen, og Røa har en ganske potent angrepsrekke. Therese Sessy Åsland og Lisa Marie Karlseng Utland løp fra våre stoppere i bakrom og leverte kongebondeåpningen som gav hjemmelaget en optimal stilling.
2-0: Bare sekunder etter at Theresa Nielsen avsluttet for oss sendte Røa i vei en bakromspasning fra egen 20-meter. Utland vant løpsduellen mot Jennie Nordin og lobbet over Michelle Betos
3-0: Line Holter løp fra vår venstre forsvarshalvdel, Vilde Hasund fintet bort Aivi Luik og spilte gjennom vår gamle helt, Ina Skaug, som fant bakrommet bak Tina Dalgård og nettmaskene bak Betos. Denne komboen ble btw. varslet 7 minutter tidligere med Hasund som pasningslegger og Skaug i bakrom.
3-1: Fem minutter før pause øynet vi et lite håp da Gunnhildur Yrsa Jonsdottir stupheadet inn en perfekt Luik-corner.
4-1: Men det skulle bare gå et minutt før lynraske Vilde Hasund igjen løp fra Vålerenga-forsvaret og fikk god nok tid i bakrommet til å sende ballen i en lekker bue over vår keeper.
Omgangen ble avsluttet med en reprise av 2-0-målet, men denne gang lyktes ikke Utland alene i bakrom.
Seks ganger gjennom i bakrom. Fire like mål. Seks like angrep. Vi må motvillig gratulere Røa med fire like, full straight og maxiyatzy.
Interlog: Pausepraten – Går det an å hate – i toppserien?
For en relativt fersk supporter i toppserien har det vært noen nye sosiale koder for supporterliv som jeg har forsøkt å tilegne meg. Ganske kjapt erfarte jeg at toppserien liksom er litt snillere. Supporterkulturen er litt mer breddefotball. Det er kjemisk fritt for tribunehat, ultras, ukvemsord mot spillere, det er for eksempel bare Enga og LSK-supportere som disser motstanderne (og jeg tror virkelig ikke det er sosialt akseptert utenfor området mellom Galgeberg og Leirsund) og bare tre lag har sangfelt. Det blir spennende å se hvordan supporterkulturen vil utvikle seg videre i toppserien, og om vi evner å føre an i utviklingen. Jeg er allikevel fortsatt litt usikker på hvilke følelser det er lov å ha for en toppseriesupporter? Går det for eksempel an å hate noen? Jeg er ikke der enda, men snart to år etter min debut på ei toppserietribune har det så smått begynt å bygge seg opp litt følelser. Og rett og slett litt antipatier for dette Røa-laget. Det er helt greit å spille tøft, men Røa spiller dessverre tidvis grisete. De topper gule kort-statistikken, og det er ikke tilfeldig. Og denne lørdagen var dessverre ikke noe unntak. Seks ganger ble våre spillere liggende skada etter overfall, stygge etterslenger og taklinger langt over grensen. Kanskje ikke hat, men kjenner jeg knapt kan vente på å se dette laget bli knust av våre jenter – også i toppserien.
2. omgang: Opp fra nederste rad i stigespillet
Ut fra pause med følelsen av å være helt nederst i stigespillet luktet det mer frykt for overkjøring enn håp om poeng på bortetribunen. Denne omgangen skulle imidlertid vitne om et fotballag som aldri gav opp. Heller ikke da vi kanskje ble snytt for straffe – eller da Elise Krieghoff ikke reduserte alene med keeper tidlig i omgangen – eller da klokka gikk ubønnhørlig mot 90. Det siste kvarteret lyktes vi med å flytte opp presset, og 8 minutter før full tid traff vi en stige som sendte oss enda noen etasjer oppover, da Jennie Nordin hamret inn en ny corner med hodet. Et par minutter senere var Aivi Luik nær ved å skape spenning, men vi måtte vente til overtiden var i ferd med å renne ut før Frida Lyshoel, i positiv forstand, ble kampens dramaqueen med den sterkeste trippelprestasjonen i sin fotballkarriere: Alle taklingers mor, et løp som parkerte hele Røa – og en kandidat til årets Enga-mål. Bare så himla synd at den prestasjonen ikke fikk større betydning. For dessverre hadde Røa fått alle sine fire Ludo-brikker i mål før vi rakk å starte sluttspurten.
Epilog: Yatzy, stigespill og fartsdumper
Stigespill: Årets sesong føles på mange måter som et stigespill. I sesongåpningen ramlet vi ned alle steder det var mulig. Lenge virket årets sesong kjørt. Siden begynte vi sakte, men sikkert å klatre oss oppover i spillet. To ganger har vi hatt sjansen til å melde oss på i medaljekampen. Borte mot Klepp og borte mot Røa. Dessverre endte begge med et langt steg tilbake etter to skritt fram. Spørsmålet er om det noen gang kommer en tredje sjanse. Akkurat nå virker det som et tog har gått uten oss om bord, men dette laget gir i hvert fall ikke opp. Denne andreomgangen er det lov å være stolt av!
Dump: Og kanskje var det en banemann på en stadion i Monterrey i Mexico som denne gang skulle snyte oss for edelt metall. Vår lynraske forsvarsklippe Arianna Romero ble, etter sigende, skadet da hun tråkket i et hull på banen i landskampen mot Venezuela. Jeg nekter å tro at vi hadde sluppet til fire bakromsmål med Romero på banen i dag.
Yatzy: At Røa slipper til seks ganger (nesten) alene med keeper i vårt bakrom er skikkelig krise, og skyldes kanskje delvis at vi for tiden har forsvarsspillere som alle holder meget godt toppserienivå, men som i sum har litt for lite fart og dessuten at vi i dag heller ikke var gode nok til å nekte Røa å slå bakromsballer. To møter med Røa i serien bør ha lært oss at mot dette laget må vi faktisk stoppe gjennombruddspasninger på hver eneste centimeter på banen. To ganger fikk Røa spille gjennom Lisa Marie Utland alene med keeper fra sin egen bakerste utespiller.
Fartsdumper: Kanskje ble alle store drømmer om både medalje, Champions League-spill og herredømme i hovedstaden knust denne lørdagen mellom to fartshumper på vestkanten. Eller eventuelt i en dump i Mexico. Livet er som regel fullt av slike for de aller fleste, og Vålerenga-historien handler sjelden om lettkjøpte seire for folk på livets solside. Her har lite blitt vunnet uten årelang kamp og et sjeldent samhold. Allikevel kjenner jeg at større enn skuffelsen i dag er frykten for enda en gang å miste et helt lag jeg digger å se spille fotball sammen. Det er lettere å holde på spillere når en kan by på CL. Etter 1 år og 10 måneder som toppseriesupporter er jeg fortsatt usikker på om det er lov å hate. Men jeg har i hvert fall funnet ut at jeg også elsker dette laget, og vil gjøre det til jeg blir tatt av dage. Og fra toppen av en fartshump på vestkanten skuer jeg i det fjerne en vakker dag da Engas faner svever stolt høyt over alle andre. Jeg trukke det er så lenge til. God sommer!
Målene:
1-0: Lisa Marie Karlseng Utland (8)
2-0: Lisa Marie Karlseng Utland (19)
3-0: Ina Skaug (34)
3-1: Gunnhildur Yrsa Jonsdottir (Aivi Luik) (40)
4-1: Vilde Hasund (41)
4-2: Jennie Nordin (Aivi Luik) (82)
4-3: Frida Lyshoel (Theresa Nielsen, Aivi Luik) (90+3)
Børsen
Michelle Betos 5 – redder oss et par ganger, men kunne kanskje gjort noe i hvert fall et av målene
Tina Dalgård 6 – feiler på 3-0, men gjør ellers en god kamp, særlig defensivt, redder trolig et mål med en blokkering
Jennie Nordin 5 – en dag full av opp- og nedturer
Ingrid Søndenå 5 – som resten av forsvarslinja sliter hun med bakrommet, men ellers helt grei kamp
Ellen Wang 4 – nær banens beste i forrige kamp, får litt tøffere arbeidsforhold i dag og må nøye seg med en veldig sterk firer. Lykkes litt mindre offensivt (skyldes også upresise pasninger fra medspillerne) og blir lurt og fraløpt på Røas fjerde
Gunnhildur Jonsdottir 6 – går aldri tom, i dag mest synlig før pause
Aivi Luik 6 – involvert i to baklengs og tre riktig vei, noen for mange upresise i første, veldig god etter hvilen
Stephanie Verdoia 7BB – marginalt best på midten i dag, tar duellene
Johanne Fridlund 4 – blir aldri veldig involvert, kjip touch på en vanskelig ball før Røas første
Elise Krieghoff 5 – kommer til to kjempesjanser, ellers passet litt for godt på og lykkes med litt mindre enn vanlig
Theresa Nielsen 7 – god første omgang og målgivende på overtid
Anne Lise Olsen 5 – et par fine raid, men det blir mest nesten i dag (45 min for Fridlund)
Synne Sofie Christiansen (22 min for Krieghoff)
Frida Lyshoel – årets trippelprestasjon på overtid (22 min for Verdoia)
EM
Da gjør vi oss klar for EM-pause og heier på Theresa på Danmark og Gunnhildur på Island – og Sara og Iselin i J16-mesterskap. Toppserien er i gang igjen 12. august. En spennende høst med kvartfinale i cupen, åpningskamp på stadion og skal vi endelig slå noen av laga foran oss på tabellen?
