Det kommer ikke som en overraskelse på noen, men vi i Aperopet ønsker oss Vålerenga i Europa. Vi tar gjerne nok en tur hvor som helst, eller tenker tilbake på Newcastle eller Graz, Krakow eller Brugge. I gårsdagens Europa League-kvalifisering avsluttet både Brann og Haugesund sine flørter med utenlandske turneringer.
Det er noe spesielt i å føle på internasjonal motstand, finne et europeisk bysentrum (eller bare en pub, om vi ikke er så mange) som vi kan ta over. Du kommer tett på våre egne folk, og du møter mange lokale som på et vis syns det er stas å få oss på besøk.
Men norsk fotball har kanskje ikke vært dårligere enn nå siden tidlig 1990-tall, og skal vi dømme fra den innsatsen Rosenborg, Odd, Brann og Haugesund har gjort i Europa, så er det vanskelig å prestere selv mot middelmådig motstand.
Når vi i Aperopet bryr oss om øvrig norsk fotball, er det med et vålerengelsk blikk på det hele. For oss er Norge i Europa ensbetydende med baktanken om «hvordan hadde VIF gjort det».
Onsdag trengte Rosenborg ekstraomganger mot middelmådige Dundalk fra den svake irske ligaen. I neste runde venter sterke Celtic fra den middelmådige skotske ligaen.
I går gikk Odd videre etter to ettmålsseire mot FC Vaduz fra det svært fotballsvake Lichtenstein. I neste runde møter også de vesentlig sterkere motstand, den kroatiske storklubben Dinamo Zagreb.
Brann ledet 1-0 etter en ganske dårlig kamp borte mot Ružomberok fra den svake slovakiske ligaen, men rotet det til på Brann stadion og er sendt på hue og ræva ut før noen rakk å si Everton.
Det norske laget som var nærmest en anstendig innsats var Haugesund som ledet 3-0 etter 80 minutter i forrige ukes hjemmekamp mot polske Lech Poznan. De slapp inn to mål mot slutten, og et 2-0-tap i går sendte også dem ut.
Hva sier dette om norsk fotball?
Ikke all verden. Og samtidig ganske mye.
For du trenger ikke være storlag fra Danmark eller Sverige for å gå videre. Se bare på Lyngby, Brøndby, Midtjylland, FC København, Östersund, AIK. De skal alle spille en runde til denne sommeren. Det skal altså også Rosenborg og Odd
Isolert kan man ikke lese all verden ut av resultatene. Kanskje hadde Brann og Haugesund uflaks, mens Odd og Rosenborg ikke gjorde mer enn de måtte for å gå videre.
Men samtidig ser man at det går sånn stadig oftere, både med landslaget og med klubblagene som representerer Norge i Europa. De spiller ganske jevnt, men verken psyke, goalgetteregenskaper eller flaks strekker til når alt kommer til alt. Derfor blir det knepne tap mot motstand det skal være mulig å komme overens med.
Samtidig med dette blir konkurransen i Europa stadig hardere.
Adresseavisens kommentator Kjetil Kroksæter spådde i gårsdagens avis (bak betalingsmur) at Rosenborg aldri vil komme til Champions League igjen. Han framfører en todelt årsak: 1) Rosenborg (og derigjennom Norge) har et lag som ikke er godt nok, og 2) Champions League som turneringsformat endres ytterligere så det blir enda vanskeligere for lag fra mindre ligaer å få plass allerede fra neste sesong.
Det betyr at det blir rom for Celtic i år, kanskje ikke videre, men at Rosenborg nok er ferdig i Europa etter de kommende kvalifiseringskampene, og at det samme bildet vil tegnes hvert år: De norske lagene vil ryke ut i sommerferien, før turneringa egentlig har begynt. Og tilsvarende i Europa League: Dinamo Zagreb vil sende Odd tilbake til Telemark der de kan fortsette studiene av lokale talenter.
Men hvor bra er det for Vålerenga at de andre lagene ikke kommer seg til de europeiske turneringene?
Alt tyder på at det er en fordel for Vålerengas muligheter til seriegull og gode prestasjoner på hjemmebane om Rosenborg ikke kommer seg til Champions League. En kvart milliard til Rosenborg vil gjøre dem veldig dominerende i en ny periode, og i praksis vil de andre lagene bli farmerlag for dem. Det kan løfte norsk fotball, men det vil gjøre det mye vanskeligere å kjempe om gullet. Da Vålerenga brøt Rosenborgs seiersrekke i 2005, var det en voldsomt imponerende handling.
Når det gjelder Odd, Haugesund og Brann i Europa League er det hele noe mer komplekst. De kan bidra til noen kvalifiseringspoeng dersom Vålerenga ender opp i kvalik neste sesong. Som igjen betyr at VIF kan få lettere motstand. Samtidig er den økonomiske godtgjørelsen ved deltakelse så mye mindre enn for Champions League, at pengene ikke forandrer spillereglene totalt. Derfor hadde det kanskje vært fint om de deltok i en runde til.
Men det mener vel de også.
Vi andre kan mene utviklingen med voldsomt pengefokus i fotballen er trist, og se fram til Strømsgodset – Vålerenga i Drammen mandag 7. august kl. 19:00.
Og håpe på at det er mulig for oss å endre rammene for spillet, gjerne allerede neste år.
Enig i alt, men Vaduz spiller i den sveitsiske ligaen.
Takk! Har rettet opp i det slik at feilen i opprinnelig innlegg har forsvunnet.
Noe eget med away i Europa – utvilsomt! Bucharest var stort, samme med London og Krakow mens Istanbul var størst.
Norges innsats i E-cupene er dårlig. Uten man egentlig trenger å sjekke forteller UEFA-rankingen oss fakta. Etter en opptur fra 1995 til ca 2007 (ranket nr 10-15) er vi nå tilbake der lå på 1980-tallet; stabilt rundt plass nr 25. Dog var det da 33 UEFA-medlemmer, nå er det 53.
Men hvordan ville rankingen sett ut hvis man fjerner Rosenborg? Med litt mattekunnskaper finner man fort fasitsvaret. Uten så er min kvalifiserte gjetning at Norge har vært stabilt like gode/dårlige hele tiden.
Dog følger jeg ikke tankegangen din når det gjelder Rosenborg i Europa. Da RBK ble fjernet fra tabelltoppen i Norge var de fortsatt inne i sin CL-run på 13 strake år eller hva det var. Bra av oss – helt enig (av Brann også for så vidt), men trønderne var da fortsatt gode i europeisk målestokk. Og steinrike i norsk målestokk.
For å ta det kort; Det gagner norsk fotball og det gagner Vålerenga at norske lag gjør det bra i E-cupene. Vålerenga blir ikke bedre av at andre blir dårligere
Apropos rankingen så er vi faktisk ikke så langt etter 15. plass som gir to lag i CL og betydelig bedre EL seeding. Norge (nr 27) har coffient 15,675 mens nr 15 (Hellas) har 23,900. Slovakia og Liechtenstein er for øvrig hårfint bak oss.