Engamorgen tirsdag 25. juli: Hvordan tenker NFF i bøtespørsmål?

KjellH
Det ble blussa heftig på vei til grunnsteinsnedleggelsen på Valle i 2015. NFF hadde ikke myndighet til å bøtelegge. Foto: Aperopet.no

I går ble NFFs bot for steinkastingsepisoden i Sarpsborg offentlig. Aperopet mener at noe av det aller dummeste man kan gjøre fra en fotballtribune er å kaste stein på de som spiller. Likevel åpner dommen for flere spørsmål enn den gir svar. Hovedspørsmålet blir: «Hvordan tenker NFF?»

To representanter for litt ulike supportertradisjoner i Vålerenga stilte i løpet av gårsdagen omtrent det samme spørsmålet på Twitter:

Og vi skal benytte dagens Engamorgen til å grave litt dypere i det hele. For slik det framstår i dag, ønsker NFF gjennom sin bøtepolitikk å fungere irettesettende og normative, antyde hvordan oppførsel på og rundt banen bør være.

Men i mange spørsmål får de det ikke til.

I andre spørsmål er det lettere å se hvordan de har tenkt i Doms- og sanksjonsutvalget.

Derfor får Espen Bugge Pettersen 4.000 kroner i bot for å ha vist fingeren til egne supportere. Han skjønte etter hvert selv hvor dumt dette var. Det var en handling som ikke er spesielt vanlig, heller ikke forbundet med noen stor fare, og en mild symbolhandling var hva forbundet trengte å gjøre. 4.000.- og greit, ferdig med det.

Noe av problemet med bøtene oppstår fordi det ikke gis noen ordentlig begrunnelse, og ikke alltid er lett å forstå logikken bak. Kanskje er det en logikk bak det, men den framstår ikke av TV 2s gjennomgang av saken, der kanalen beskriver handlingsforløpet, og forteller at «Norges Fotballforbund bekrefter i en pressemelding mandag at Vålerenga er ilagt en bot på 25.000 kroner for episoden.
– I vurderingen er det spesielt hensyntatt den gode omfattende redegjørelsen som Vålerenga har gitt hvor Utvalget bemerker at situasjonen i ettertid er håndtert godt av klubben, skriver Fotballforbundet».

Det trekkes altså fram at redegjørelsen var omfattende og at situasjonen i ettertid er håndtert godt av klubben. Er dette i motsetning til tidligere episoder? Er lengden på redegjørelsen avgjørende? Ville en halvparten så lang redegjørelse gitt en dobbelt så høy bot?

TV 2 trekker videre fram at Klanen tok avstand fra steinkastingen, og beskriver hva som ble gjort.

«– Steinkasteren er identifisert. Ikke medlem hos oss, men det er selvsagt tatt tak i. Langt utafor, dette, skrev de på Twitter.

– Man kan aldri helgardere seg mot en idiots innfall, men man kan sørge for at ingen får mulighet til å være idiot to ganger».

Men dette virker å komme fra TV 2 alene, og ikke basert på noe fra NFF.

Noen NFF-begrunnelse framgår heller ikke av Nettavisens artikkel.

Også de beskriver hendelsen, før de oppsummerer med at saken har vært oppe til behandling i Doms- og Sanksjonsutvalget i NFF.

Og noen begrunnelse framgår heller ikke av NTBs sak som blant annet Dagbladet har gjengitt.

Igjen ser vi en hendelsesbeskrivelse fra eliteseriekampen 21. mai, men her uten at noen forklaring for dommen gjengis.

Da kan vi forsøke å gå til kilden, altså Fotballforbundets egen melding, og der er det ingenting å hente utover floskler og manglende presisjon.

Oppsettet er som følger:

  • Påtalenemnda har oversendt anmeldelse til Doms- og sanksjonsutvalget
  • Fakta om hendelsen
  • Dokumentasjonen viser at fakta stemmer
  • Lovgrunnlaget viser at dette kan straffes da NFFs lov er brutt
  • En VIF-tilhenger kastet steinen på assistentdommeren (jepp det er det det står !), og klubben er ansvarlig
  • «Utvalget finner at overtredelsen kan utgjøre en skaderisiko og et faremoment, og at det må reageres mot slike overtredelser. At gjenstander blir kastet mot spillere er uønsket og uakseptabelt. Utvalget legger i skjerpende retning vekt på at handlingen var rettet mot en av kampens aktører, og at steinen traff hjemmelagets keeper»
  • «Etter en samlet vurdering av den foreliggende dokumentasjon, samt basert på tidligere praksis, har Utvalget kommet til at Påtalenemndas innstilling med sanksjon på kr. 25 000,-, er passende»
  • «I vurderingen er det spesielt hensyntatt den gode omfattende redegjørelsen som Vålerenga har gitt hvor Utvalget bemerker at situasjonen i ettertid er håndtert godt av klubben»

Det er med andre ord ganske tynt. Begrunnelsen er i hovedsak knyttet til «en samlet vurdering», «tidligere praksis» og at «25.000.- er passende».

Hvorfor ender en samlet vurdering opp med dette?

Hvilken tidligere praksis gjør at man ender opp her?

Og hvorfor er akkurat 25.000.- passende? Hvorfor ikke 15.000.- eller 50.000.-?

Man gir honnør til Vålerenga for arbeidet som gjøres, trekker spesielt fram arrangementsansvarlig Anita Andersen (som noen av oss kanskje kjenner som Alexandersen), men forteller ingenting om hvorfor steinkasting er mer alvorlig enn å fysisk angripe en spiller inne på banen (LSK), ingenting om hvorfor det er mer alvorlig enn å spraye en dommer i øynene (KIL) og ingenting om hvorfor det er vesentlig mindre alvorlig enn å benytte pyrotekniske midler på tribunen eller å svindle skatte- og arbeidsgiver-systemet som Gjøvik/Lyn fikk 50.000.- i bot for.

Kanskje mener NFF at det en god grunn til at det skal være sånn, men de klarer i hvert fall ikke å tydeliggjøre det. Kanskje de burde komme på banen og forklare dette?

2 kommentars på “Engamorgen tirsdag 25. juli: Hvordan tenker NFF i bøtespørsmål?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *