Dagen i dag skulle være fylt av lettelse og glede over at vi aldri igjen skulle ha kjøpesenteret Ullevaal som hjemmebane. Isteden føler alle som så kampen i går lettelse og glede over at man slipper å se Vålerengas A-lag fornedre seg selv på samme måte i dag.
For kampen i går var virkelig en tristesse av en oppvisning. Som vi skrev i kampreferatet fra i går kveld, dette var det samme som alltid: Vålerenga stiller opp i sin sedvanlige 4-3-3, prøver å småspille seg igjennom midten, eller slå upresise innlegg fra siden på en spiss som egentlig er ving, og som er alt for liten og duellsvak til å være spiss. Det blir alt for omstendelig, det går for sakte, og vi går rett i fella gang på gang på gang på gang på gang.
Hvor overraskende er det egentlig at vi møter et lag som ligger ekstremt kompakt i ni av ti hjemmekamper? Vi veit at det er det vi møter, for sånn har det vært de siste ti åra, minst, men allikevel virker Vålerenga sjokkerte i hver kamp. «Hva?! Får vi ikke rom til å kombinere oss forbi Tromsøs forsvar, og helst helt inn i målet?! Den så vi ikke komme!»
Sånn sett er det bare å gratulere Tromsø og alle de andre dyptliggende lagene som parkerer bussen og drøyer tid fra første stopp i spillet hver gang de er på Ullevaal. De har funnet måten å ta poeng fra Vålerenga på, og vi ser ut til å være fullstendig ute av stand til å gjøre noe med det. Kampene blir utrolig kjedelige, nivået på norsk klubbfotball stagnerer og den konstante drøyinga av tid framstår jævlig usportslig. Men så lenge Vålerenga ikke makter å finne noen effektive mottrekk, så er gameplanen til Tromsø i går veien å gå. Synd men sant.
De neste tre kampene vil være ekstremt definerende for sesongen vår. Lillestrøm borte, Rosenborg borte i cupen før den første eliteseriekampen på vårt nye stadion står for tur. En cupexit og dårlige resultater i de to andre kampene, og årets sesong vil begynne å likne på en fiasko. Heldigvis møter vi i hvert fall en annen type motstand enn vi gjorde i går, så kampene blir i hvert fall ikke like kjedelige som avskjeden med Ullevaal.
Stengel
Herman Stengel, antakeligvis den dyreste spilleren Vålerenga har henta, var ikke i kamptroppen i går. Med tanke på at kontrakten hans er i ferd med å utløpe taler ikke det akkurat godt for hans framtid i klubben. Jesper Mathiesen hevdet på Twitter i går at Vålerenga har tilbudt midtbanespilleren til andre elitesereieklubber, mens Ronny Deila sier til VG at Herman er ønsket med videre.
Andre klubber i Norge har fått tilbud om å hente Stengel nå i sommer, så jeg tviler veldig på at han har en fremtid hos Deila…
— Jesper Mathisen (@jespermathisen) 14. august 2017
Uten å si for mye om de som spilte i går, så er det vel ganske ukontroversielt å mene at vi hadde trengt en type som Stengel på banen mot Tromsø. Etter noen ganske middelmådige sesonger har han sett ut til å ta de riktige stegene i det siste, og hvis det Jesper Mathiesen hevder stemmer så framstår det som en rar prioritering av Deila.
Bortekamp for rekruttene
Vålerengas nest beste møter Follo i Ski klokka 18.30 i kveld. Ta turen for en kamp som nesten garantert blir mer underholdende enn den vi fikk se i går.
Deila prioriterer sine egne signeringer. Det blir tydelig når Berntsen og Ibrahim får prøve seg gang på gang på nivå som er altfor høyt for dem, samt at han vurderer Magnus «rolig støttepasning» Lekven som bedre enn stengel.
Utrolig trist å se en tafatt Deila med armene i kors på sidelinja. Smitter ikke akkurat over entusiasme på spillerne!