Er det norske supporteres oppgave å heie fram Rosenborg?

Hvert år når Rosenborg skal kvalifisere seg til Champions League (og feiler), så hører vi det samme hylekoret fra landets sportspresse og fotballeksperter. Det er veldig viktig, nærmest helt avgjørende for norsk fotball, at Rosenborg igjen blir «lokomotivet i norsk fotball». Det betyr at de kvalifiserer seg til Champions League slik at de får inn et trailerlass med eurosedler, som kan drysse ned på oss andre litt og litt. Med andre ord, alle vi andre skal være farmerlag.

Nå har Rosenborg tatt grep igjen. De har ganske mange gode midtbanespillere, men ville gjerne ha et par til. Så de slenger 15 millioner på bordet for Anders Trondsen fra Sarpsborg og Samuel Adegbenro fra Viking – hver. Reaksjonene lar ikke vente på seg, fra flere sider. La oss ta et par av dem:

1: Svein Erik Jenset, leder i Tornekrattet, påstår at Rosenborg driver økonomisk doping. Ok, her må vi faktisk le, for det var rette ræva som feis. Hvor mye penger har Røkke og gutta pumpa inn i Molde over mange år nå? Molde har jo FAKTISK bedrevet økonomisk doping. Rosenborg har i det minste tjent sine egne penger fordi de var heldige nok til å være på toppen av norsk fotball med et sinnsykt bra lag i det pengene flommet inn i sporten. MEN:

2: Leif Welhaven i VG svarer på dette utspillet og beklager seg over alle disse teite supporterne som ikke vil norsk fotballs beste. Deretter begir han seg ut på en lang greie hvor han poengterer at Rosenborg er i sin fulle rett til å kjøpe spillere fra hvem de vil, og at de ikke har noe ansvar ovenfor noen andre enn seg selv. Det er ikke RBKs oppgave å sørge for gode konkurransevilkår i  norsk fotball. Noe som er helt opplagt og innlysende.

Frode Nakkim går et stykke lenger på Twitter:

Viktig og riktig for å bygge Flaggskip. Er det virkelig mulig å like norsk fotball og ikke ønske at et lag kan bygges til å lykkes i Europa? https://t.co/7prUuRb17k

— Frode Nakkim (@FrodeNakkim) August 15, 2017

Leif Welhaven har selvsagt helt rett i at det ikke er Rosenborgs oppgave å skape spenning i norsk fotball. Men her er et par spørsmål til Leif, Frode og kollegaene deres:

1: Er det andre norske supporteres oppgave å heie fram Rosenborgs internasjonale suksess?

2: Er det andre klubbers oppgave å gi Rosenborg gode konkurransevilkår internasjonalt?

Nakkim spør faktisk «Er det virkelig mulig å like norsk fotball og IKKE ønske at et lag kan bygges til å lykkes i Europa?». Ja, Frode. Det er det.

Det dere ser ut til å mene er at folk som holder med Vålerenga, Brann, Viking og alle andre lag i Norge rett og slett skal underkaste seg Rosenborg til «fellesskapets beste». Vi skal alle heise det hvite flagget på stadion og akseptere, ja faktisk heie frem med entusiasme, det faktum at klubben vi har fulgt hele livet aldri kommer til å vinne noe seriemesterskap igjen. Alle klubbene skal falle på sitt sverd for den ene klubben dere alle har utpekt til å dominere fotball-Norge til evig tid. Samtidig kritiserer dere de andre klubbene for å ikke trekke fulle hus slik Rosenborg gjør, en klubb som ikke har opplevd motgang på 25 år.

Er det virkelig så vanskelig å skjønne at vi vil se VÅRE klubber lykkes? Vinne en tittel i ny og ne, kanskje ut og snuse på et gruppespill i Europa? De fleste av oss ville gladelig se norsk fotball brenne hvis vi kunne vinne en tittel. Men denne problemstillingen er uansett oppkonstruert, og vi nekter å tro at den eneste redningen for norsk fotball skal være å omtrent avskaffe konkurransen blant klubbene til fordel for en dominerende klubb som skal være «vårt utstillingsvindu i Europa».

Hva med det faktum at vi har et forbund som er fullstendig inkompetent? Med en toppfotballsjef som høster tre millioner kroner i årslønn mens vi går fra den ene fadesen til den andre mens han nedjusterer målene? Hvis dere virkelig vil gjøre norsk fotball bedre så kan dere følge eksemplene til folk som Andreas Selliaas og Josimar og sette et kritisk søkelys på de som har ansvaret for at Norge i øyeblikket ligger på 85. plass på FIFA-rankingen, 30 plasser bak Haiti. Vi nekter å tro at vi er der bare fordi Rosenborg ikke har vært i et gruppespill i mesterligaen på en stund.

Da Vålerenga i 2005 endelig brøt Rosenborgs hegemoni var det foran Start og Lyn. Bare få år senere lå alle disse tre klubbene nede med brukket rygg økonomisk. Mye på grunn av satsingen over evne som måtte til for å vippe Rosenborg av tronen. Det samme skjedde langt på vei med de øvrige medaljørene i årene 2006, 2007 og 2008: Brann, Stabæk, Viking, Fredrikstad og Tromsø. Er dette den virkeligheten sportsjournalistene i de største norske avisene ønsker seg for norsk fotball?

Facebook

Twitter