Det koker rundt Vålerenga om dagen. Som vanlig, får vi vel si. Etter nederlaget mot bøfla lørdag kveld og fem strake uten seier, ropes, skrives og menes det mye om Ronny Deilas 2017-utgave av Vålerenga.
Media og eksperter svartmaler den sportslige situasjonen og skriver om kriser og nedrykksspøkelser. Irrasjonelle supportere biter på og krever Deila fremstilt i gapestokk på torget foran Vålerenga kultur- og idrettspark, i sosiale medier. Klubbens representanter forholder seg på sin side tilsynelatende helt rolige, avblåser krisen, freder Deila og melder om gull og grønne skoger – en gang i fremtiden. Hvordan forholder man seg til sånt?
Vel, som supporter er det vanskelig å være rasjonell og se ting i et større perspektiv enn én og én kamp, spesielt etter et ekstremt bittert nederlag mot hatobjekt nr. 1. Frustrasjonen nådde naturligvis også meg etter nok en dårlig prestasjon og et unødvendig poengtap mot Norges minst sjarmerende lag. Og det hjelper jo ikke at media tabloidiserer lagets manglende evne til å omsette sjanser og ballinnehav til mål, til sportslig fiasko, krise og nedrykk (VG) (Aftenposten/NTB) (VG igjen) (Nettavisen) (for å nevne noen). Men etter å ha tatt meg en bolle og to kopper sterk Ali klarer jeg allikevel å se ting i et større perspektiv.
Ronny Deila har sagt at han har kommet til Vålerenga for å utvikle et topplag. Han meldte tidlig at det kommer til å ta tid, kanskje flere år, og at vi ikke skal kjøpe oss til kortsiktig suksess, som mange supportere etterlyser. Men betyr det at vi supportere bare skal stå i det og tåle sure nederlag og lange rekker med dårlige resultater? Tålmodighet er mye å be om fra supportere som ikke akkurat er bortskjemte på sportslig suksess. Det er kjedelig å ikke score mål hjemme mot Tromsø og det er surt å tape fotballkamper på Romerike. Jeg hadde følt meg lurt om vi nå satt med en hovedtrener som lovte topplassering i første sesong og resultatene var som de er nå (hej, Rikard Norling).
Men hvorfor skal vi ha mer tålmodighet med Ronny Deila?
Fordi han har bedt om det på forhånd. Og fordi han har fått det til før. Det tok tre år før Strømsgodset begynte å nærme seg toppen av norsk fotball under Deila. Jeg tror riktignok ikke det er fryktelig aktuelt verken for Vålerenga eller Ronny selv å seile rundt på nedre halvdel av tabellen i tre år.
Enn så lenge er det for tidlig å kaste noen dom over prosjekt Deila, annet enn å fastslå at det foresløpig svinger veldig. Sånn vil det være for et lag i utvikling og (forhåpentligvis) på vei opp. Årsaken til motgangen nå er sannsyligvis like komplisert og sammensatt som årsaken til suksessenen før sommeren. En toppspiss i form hadde nok hjulpet, men jeg tror at verken Moas legger, Azemis mage eller Herman Stengel er årsaken til nedturen eller oppskriften på suksess, som mange vil ha det til. Okei, så vi får smøre oss med den beste salven vi har med tålmodighet og leve i troen på bedre tider.
Ronny ber om tid. Det skal han få. Men til gjengjeld må vi kunne forvente å se utvikling.
En fotballsupporters tålmodighet strekker seg ikke inn i evigheten. Det er jeg ganske sikker på at også Ronny Deila er klar over.
Seier til rekruttene
For å finne gode nyheter med Vålerenga-relevans det siste døgnet ser vi til VIF 2 som i går snudde 0-1 til hele 4-1 hjemme mot Bærum. For Vålerenga scoret Henrik Kjelsrud Johansen (48, 90. min), Ernest Agyiri (76. min), Samuel Kari Fridjonsson (86. min). Tre A-lagsspillere med fire mål, der altså. På klubbens sider finner du oppsummering med video og det hele.
Skolestart
Ellers kan vi ta med at verdens fineste skole, Valle Hovin videregående skole, åpnet i går. Vårt Oslo var til stede og dekket åpningen. Det samme var Vålerengas internettavdeling. Nok en milepæl er nådd i stadionprosjektet. Klyp meg i armen!
Damelaget
Damelaget har spilt kamp igjen. Vår gjesteskribent gir deg et glimrende referat HER.
