Vårt kampreferat oppsummerer gårsdagens hendelser i tilstrekkelig grad. Denne Engamorgen er i stedet et forsøk på å se framover, sesongen ut, før vi selvsagt er klar over at noe må skje til neste år.
Etter kampen i går – for det var en kamp i går, selv om jeg ikke akter å anerkjenne den, ikke akter å anerkjenne at det har vært cup i det herrens år 2017 – var det en bekjent som gaulet «fineste stadion i første divisjon».
Det er denslags vålerengasupportere som gjør at du egentlig ikke trenger motstandere. Den typen supportere som man gjerne skulle sendt på free transfer til en annen klubb. Og som jeg – når sant skal sies – mistenker at har kommet til oss fra Brann eller noe på et tidspunkt hvor vi ikke fulgte godt nok med.
Det er av typen som bruker tida si på tribunen til å bruke mer energi enn de skaper, uten noensinne å anerkjenne at de gjør det. Dersom du kritiserer dem, beskylder de deg for å løpe ledelsens ærend, ikke bry deg om Vålerenga.
Men han – for det var selvsagt en han – fikk meg til å tenke: Hva kreves av Vålerenga resten av sesongen?
Og det skal jeg bruke denne Engamorgenen på.
Med hva «som kreves» mener jeg ikke hva som kreves for at alle skal være fornøyd. Vinner vi resten får vi 27 poeng til, 51 totalt, altså fem mer enn da vi ble seriemester i 2005, men på fire flere kamper. For fortsatt ville det opplagt være noen som mener at vi burde scoret et par til.
Heller ikke det opplagte: Vi krever innsats, vi krever at du viser at du vil spille for Vålerenga, eller vi krever at du viser anstendighet.
Nei, i denne sammenhengen betyr «Hva kreves av Vålerenga resten av sesongen?» dette: Hva er den poengmessige nødvendigheten for at Vålerenga etter 2017-sesongen er klar for nok en sesong på øverste nivå i norsk fotball.
La oss se på realitetene, eller tabellen som andre kaller det. Vi har 24 poeng. Med oss i sumpa har vi Viking, Tromsø, Kristiansund, Aalesund og Sogndal. I tillegg ligger også Strømsgodset og Lillestrøm på nedre halvdel, om enn ganske bekjemt.
Hvordan skal Vålerengens Idrettsforening ved sesongslutt ligge høyere på tabellen enn minst tre av disse?
Jeg tror det holder med ni, føler meg sikker på at det holder med ti poeng til for å overleve i Eliteserien uten kvalifiseringsspill denne sesongen. Det altså i tillegg til de 24 som vi har. Og de har vi plenty med muligheter til å hente på gjenstående kamper.
De poengene trenger ikke komme på søndag. De trenger ikke komme neste lørdag på Nadderud heller. Selv om ingenting hadde vært bedre enn seks poeng på disse kampene.
Fra lista under er det altså tre seire og en uavgjort som teller. Alt utover det er en bonus. Velg selv hvor du vil ha poengene servert.
- Vålerenga-Brann 24.09 Vålerenga kultur- og idrettspark
- Stabæk-Vålerenga 30.09 Nadderud stadion
- Vålerenga-Haugesund 12.10 Vålerenga kultur- og idrettspark
- Vålerenga-Aalesund 15.10 Vålerenga kultur- og idrettspark
- Viking-Vålerenga 22.10 Viking Stadion
- Vålerenga-Molde 29.10 Vålerenga kultur- og idrettspark
- Sandefjord-Vålerenga 03.11 Komplett Arena
- Vålerenga-Odd 19.11 Vålerenga kultur- og idrettspark
- Sogndal-Vålerenga 26.11 Fosshaugane Campus
Så kan vi intenst håpe at alt er på at vi ikke trenger å hente tre av poengene i Sogndal søndag 26.11. Det ville nok blitt for spennende.
For min del ville det være en glede om alt var på plass før vi skriver november.
Er på vår nye stadion 15 oktober mot Aalesund. Håper 3 poeng kommer på konto da. Er faktisk overbevist om at vi ikke rykker ned.
Ja, vi stinker om dagen. Men det er min klubb, mitt emblem og den eneste foreninga som virkelig betyr noe for meg her i verden. Møter man ikke opp har man ingen grunn til å klage. Husker siste seriekamp mot Fyllingen i 1990 sesongen. Nedrykk og 450 tilskuere på Bislett. Det var lavmål det. Gleder meg ikke akkurat til Brann på søndag men på plass skal jeg være. Det er nå de ekte supporterne står fram. Vi som mener alvor og som ikke synes synd på oss sjøl når ting ikke går vår vei. Visst faen har vi et ræva lag for tida-men det er vårt lag og vår klubb! Og jeg står opp for emblemet til den da`n jeg dør, uavhengig av hvilke udugelige spillere som flyr rundt der ute på banen uten mål og mening. Min kjærlighet er betingelsesløs og varer evig. Forbanna, ja! Men svikter aldri mitt Vålerenga. Aldri.
Vakkert skrevet
Nå er det kun en oppgave igjen i 2017. Berge plassen og den jobben starter i dag! Forøvrig er Ronny 42 år i dag og det var neppe den bursdagspresangen han hadde ønsket seg.
VI STÅR SAMMEN OG KJEMPER OG VINNER TIL SLUTT!!