Selv om det naturlige i dag ville være å fokusere på det positive, se på at damene er klare for cupfinale i november og glede oss over to poeng hentet hjem fra Stavanger av iskrigerne, så er det eneste naturlige i dag å stille spørsmålet i overskrifta.
Hvordan kan vi kollapse sånn?
Er det noe vi har spist? Ble det for mye saft-og-vann i pausen? Er det noe magisk? Noe jinxet? Noe i hodet? Beina? Treninga? Hva er det?
Aperopet hører ikke til de mest overtroiske delene av samfunnet, så forklaringen vi presenterer er nok mer jordnær enn å være knyttet til gudommelig intervensjon. Så la oss se på kampen i går med litt avstand.
I første omgang kom Stabæk best i gang. Den utviklet seg i en sånn retning at Vålerenga kom litt bedre med. Omgangen ble jevnspilt og Christian Grindheim ble tungen på førsteomgangs vektskål. Ikke bare en gang, men det sto faktisk 2-0 til oss.
Pausepraten burde være ganske enkel:
«Behold den korte avstanden mellom forsvar og midtbane. Ta kontringsmulighetene. Og sørg for at backene våre i litt større grad klarer å fange opp deres kantspillere. Hold fokus! 2-0 er en farlig ledelse».
Sånn burde det vært.
Og de første minuttene av andre begynte litt som første. Med et visst overtak til Stabæk, men hvor vi hadde god kontroll. I det 57. minutt fikk de reduseringen sin. Og Vålerenga oppførte seg som når du pirker borti en ballong med ei nål. Det var ikke slik at lufta gikk ut, men bakre firer disintegrerte, de offensive spillerne løp i hver sin retning og vi hadde en midtbane bestående av Christian Grindheim.
Ingenting fungerte, og Kjetil Rekdal oppsummerte det ganske godt når han sa at Vålerenga var heldige når det ikke endte med 5 eller 6 mål mot.
Vi har sett det tidligere i år at Vålerenga har glemt å være klar når førsteomgangen har startet. Da har vi fått ett i ræva før kampen har kommet i gang. Denne gangen var problemet et annet. Vi holdt ikke gjennom kampen, men det virket heller ikke som om det var krefter vi gikk tom for. Derfor tror jeg ikke på en forklaring om noe vi har spist, saft-og-vann, noe magisk, jinxet, i beina eller med treninga.
I stedet holder jeg fast ved noe i hodet. For dette er de samme som fullstendig tok luven av Brann. De samme som der – for ei uke sida – løp et fysisk robust Brann-lag i stykker og sloss seg til en seier etter 2×45 minutter. Men det er også de samme som den gangen klarte å få en på kjeften for deretter å komme tilbake og hale i land seieren.
Menneskehjernen er spennende. Men hva som skjedde i vålerengahodene på Nadderud i går lurer jeg virkelig på. Nå er det halvannen uke hvor man kan jobbe med dette før viktige hjemmekamper mot Haugesund og Aalesund.
For den som orker så er det mer om kampen hos Vålerenga Fotball x2, VG, TV 2, Aftenposten, Budstikka, Nettavisen og Dagsavisen. Vi anbefaler de to siste hvor Nettavisen er mer til stede og Dagsavisen som i dag viser vesentlig mer innsikt enn de øvrige.
Damene til finalen
Vålerengas damer hadde overtaket i begynnelsen av kampen, scoret 1-0 etter 16 minutter, og kjempet deretter en intens kamp mot landets beste damelag, LSK Kvinner, og vant 1-0 på Vålerenga Kultur- og Idrettspark i går. Lørdag 18. november møter Vålerenga Avaldsnes i cupfinale i Telenor Arena. Dette er Vålerengas første cupfinale for kvinner.
NTB beskriver VIF-triumfen som «en liten sensasjon», mens klubbens sider feirer. Aperopet kommer tilbake med referat og analyse i løpet av dagen.
To hockeypoeng i Stavanger
Vålerenga Hockey tok med seg to uventede poeng etter å ha slått Stavanger etter straffer i DNB Arena i går.
VG beskriver at Vålerenga klatret opp fra jumboplassen med sine seks poeng. Mens Oilers er ni poeng bak serieleder Frisk Asker. Målene ser du hos TV 2.
Dere samarbeide ikke godt nåkka jeg er skufet