For 11 dager siden sto Vålerenga med begge beina i gjørma, og forberedte seg på en skikkelig skjebneuke. To kamper, mot henholdsvis Haugesund og Aalesund, i løpet av fire dager kunne enten sende oss opp på betryggende avstand fra nedrykksstriden, eller rett ut i en alvorlig sportslig krise.
Gutta bestod den prøven, for å si det mildt.
Ting kan snu fort i fotball, og de siste ukene har vært et bevis på det for Vålerengas del. Og det å huske på hvor mye kjipere situasjonen vår var for halvannen uke sida tror jeg er viktig, fordi det sier mye om prestasjonen til laget de siste tre kampene. Det er vanskelig å snu trenden for et lag som sliter i motgang (bare spør Ian Burchnall), og etter det utrolig bitre tapet for Stabæk kunne det fort ha meldt seg noen negative tanker i spillergruppa. ”Vi er i sumpa, og klarer ikke å forsvare en 2-0-ledelse, hva sier det om oss?” liksom. Prøv å ta med deg den innstillinga inn mot to kamper som kan sende deg ut i en krise.
Men svaret fra Ronny og spillergruppa er altså å gå inn i beast-mode, og levere tre trepoengere på rad, for første gang denne sesongen. I tillegg til å gjøre det med stil, og med en samla målforskjell på 15-2 på de tre kampene.
Kommentator Ola Bernhus i Aftenposten (via Stavanger Aftenblad) sier det på følgende måte etter kampen i går:
Likevel – det står nå så bra til i Vålerenga at det ikke trenger å stanse på den sjuendeplassen laget har nå. Snakker vi om en liten trenerbragd?
Ingenting er vanskeligere i idrett enn å snu langvarig motgang til en seiersrekke. Ødelagt selvfølelse skal repareres, ofte viser det seg umulig.
Nå løper VIF-spillerne rundt med en selvtillit som ingen ville tiltrodd dem for en måned siden. Trener Deila gleder seg allerede til neste sesong.
Og her tror jeg han er inne på noe. Verdien i å levere knallkamper nå, og klatre på tabellen mot slutten av sesongen, er gull verdt før neste sesong. Det gir mye mer å bygge på enn om vi så vidt hadde berget plassen med noen uavgjort og noen heldige ettmålsseire.
I går var det altså et svakt Viking-lag som fikk unngjelde, og etter at vi fikk vår første scoring tidlig i første omgang var det som om siddisene bestemte seg for at nå var sesongen over og nedrykket et faktum. Her var det bare å invitere Vålerenga til målkalas. Vi endte med en ryddig 7-1-seier, og leverte med det noe jeg vil tippe er Vålerengas største borteseier i serien i moderne tid. Jeg husker at vi slo Start 8-1 hjemme i 2010, men utover det tror jeg ikke vi har vært i nærheten av liknende tall, bortsett fra i tidlige runder i cupen.
I vår spillerbørs fra i går kveld kåret vi hat-trick-helten Simen Juklerød til banens beste, men ga ham ikke mer enn en sjuer på spillerbørsen. Det har vært litt diskusjon på Twitter om ikke karakterene fra kampen generelt, og karakteren til Jukle spesielt, skulle ha vært høyere, og jeg kan godt skjønne at det er lett å ville hylle gutta etter et såpass sterkt resultat. Men jeg mener samtidig at karakternivået gir et brukbart bilde av hvordan vi spilte i går. Vi leverer en god kamp, bevares, men når man møter et lag som knapt nok spiller fotball, et lag som nesten ikke forsvarer seg, og et lag hvor så godt som alle avslutninger på mål går inn, da blir det mye mål selv om man ikke spiller tidenes kamp. Og det gjorde vi tross alt ikke.
For Vålerenga-spillerne, inkludert Simen Juklerød, hadde faktisk veldig mange feilpasninger og balltap i løpet av kampen. Og forsvaret vårt så shaky ut til tider, og hadde garantert blitt straffet hardere av et litt bedre angrepslag.
Med dette mener jeg ikke å snakke ned prestasjonen fra i går. Vi leverer en god kamp, vi ender opp med et festresultat, og vi har spilt oss ut av tabellmessig trøbbel. All mulig grunn til å være strålende fornøyd! Men jeg prøver å belyse hvordan vi tenker når vi setter karakterene våre.
For mer om kampen kan du lese disse deilige sakene:
VG: Viking-treneren erkjenner nedrykk etter å ha blitt rundspilt av Vålerenga
Dagbladet: Bekmørkt for Viking
Eurosport: Viking tangerte 40 år gammel rekord
Dagsavisen: Når Vålerenga scorer fra alle vinkler
Nettavisen: Ellevill Vålerenga-seier: Slettet 53 år gammel Viking-rekord
Aftenposten: Utrolige sifre da Vålerenga herjet: -Ser ut som Barcelona
NRK: Viking-treneren etter stortapet: -Det er rett og slett pinlig
Tap i garasjen
Det er visst blitt en trend i det siste at Vålerenga hockey spiller samtidig som Vålerenga fotball. Det skjedde da fotballen møtte Haugesund, det skjedde da fotballen møtte Aalesund og det skjedde igjen i går. Men der de siste to felles kamptidspunktene har ført til seier både på is og gress for Vålerenga, så var det slutt på moroa i går. Riktignok så det lenge lyst ut, og «Iskrigerne» leda 3-1 over Manglerud Star helt til det gjenstod elleve minutter av kampen i garasjen. Da rakna det fullstendig, og MS endte opp med å vinne hele 6-3. Vi snakker altså om at Vålerenga slipper inn fem mål på drøye ti minutter.
Dermed er MS for øyeblikket over oss på tabellen, men vi har mulighet til å slå tilbake allerede i morgen. Da møter vi Lillehammer på hjemmebane, klokka 18.30.
Et sammendrag av kampen kan du se på TV2.no
Vi vant 7-0 borte i Kristiansand i 1985, etter fire mål av Nord-Koreas landslagstrener
I 1985 vant Vålerenga 7-0 i Kristiansand !
Jeg husker godt denne kampen:
https://www.fotball.no/fotballdata/kamp/?fiksId=3464875
Spesielt ettersom Strindheims keeper i tillegg hadde et navn som ikke var helt heldig når du står foran klanen. Tilskuertallet var begredelig dog.