Grand Bodø – Vålerenga 2-3 – med vinger til poengrekord.
Vår eminente gjesteskribent Jerusalem er tilbake med et nytt kampreferat!
En høyreving som ikke trenger målsjanse for å skåre: Årets siste bortereise gikk med vinger til «Bodø – (visstnok) i vinden». Men det ble mest bakoversveis for lokalbefolkningen i åpningen av kampen. Vi fikk et klassisk kampbilde med vi-spiller-oss-til-sjanser-med-finspill-og-en-og-annen-eksplosiv-gjennombruddspasning mot de-dunker-ballen-i-bakrom-på-første-mulighet. Vålerenga dominerte fullstendig før pause, vant 6-1 i sjanser og var 2 ganger alene med keeper. Men vi måtte aktivere vår høyreving, Anne Lise Olsen, for å ta ledelsen. Og den kom på noe som neppe kan kalles en målsjanse. Forsvarsspiller og keeper hadde tilsynelatende full kontroll, men på forunderlig vis klarte «Ali» å stikke fram foten rundt forsvarsspilleren, og dermed rullet ballen i mål mellom beina på keeper.
En venstreving som lukter mål og to dansker som kjente lukten av wienerbrød: Etter pause jevnet kampen seg noe ut. Vilde Fjeldal brukte åpningsminuttene til to ganger å demonstrere at hun var i stand til å løpe fra forsvarslinja vår, og at bodøværingene evnet å skape sjanser. Imidlertid er også Grand kjent for å være gavmilde hjemover, og venstreving Maren Hauge visste å utnytte det. Ti minutter etter hvilen satt hun fart mot Grands fembackslinje, dro seg fri mellom to av de og hamret ballen i mål. Ti minutter senere slo hun til igjen. For å stoppe vårt vingspill stilte Grand, naturlig nok, med en frøken Falch. Hun fikk ikke nok luft under vingene i duellen, og det gjør vondt å fly uten vinger. Dermed kunne Hauge elegant vippe inn Vålerengas tredje. Vi noterer også at Grand for anledningen inviterte alle til gratis wienerbrød, men det var kanskje ikke lurt å by på «Danish pastry» akkurat da Engas to dansker kom på besøk. Dansk tilstedeværelse på alle tre målene i dag kunne tyde på at hjemlige dufter inspirerte.
Unødvendig spennende sluttspurt: Med tremålsledelse lå alt til rette for at Vålerenga-maskinen virkelig skulle lette, og sjanser fikk vi. Blant annet en luftig heading i tverrligger fra høyreving Olsen. Men i stedet skulle Grand komme tilbake. Først på en klassisk kontring etter en tapt duell på midten. Grand slo som vanlig konsekvent i bakrom. Anne-Marthe Birkeland løp fra vår bakre rekke og østfoldingen vekte søvnige nordlendinger på tribunen. Da Trine Skjelstad Jensen også fikk ballen over streken etter litt klabb og babb etter et hjørnespark, ble det 10 spennende sluttminutter i Nordlandshallen. Grand etablerte et visst trykk med flere cornere, før kampen ble avsluttet med en innkastbonanza ved Grands cornerflagg og en siste Grand-kontring som ble kvalt av en viktig siste takling signert Tina Dalgård. Dermed…
Poengrekord: Tross unødvendig dramatisk avslutning: Tre vingmål var nok! Fortjent borteseier etter 5-12 i sjanser. Og: Ny poengrekord for Vålerenga i toppserien!
Spillerbørsen: Michelle Betos 6 – Theresa Nielsen 8, Jennie Nordin 7, Tina Dalgård 6, Ellen Wang 5 – Camilla Kur Larsen 7, Aivi Luik 8 BB, Gunnhildur Jonsdottir 6 – Anne Lise Olsen 8, Elise Krieghoff 7, Maren Hauge 7 – Stephanie Verdoia 6.
Sesongavslutning mot LSK kvinner – røtter og vinger: Denne sesongen har vært et oppbygningsår etter flere magre sesonger. Vi har lykkes med mye. Vi har bygd opp et grunnspill alle sliter mot. Vi har demonstrert at vi er i stand til å beseire enhver motstand i Norge, men også vist at prestasjonene fremdeles er variable, og at vi har mer å gå på i effektivitet i begge ender av banen. Dette har vært et år for å bygge røtter. For en måned siden lyktes vi endelig med å slå LSK i cupen. Neste helg skal vi forsøke å få til det samme i serien – for første gang. Og vi har mer enn ære å spille om. I øyeblikket kjemper vi med Røa og Arna-Bjørnar om de to siste plassene som gir NFF-støtte til treningsleir. En viktig brikke i å bygge et enda mer solid rotsystem – så vi snart kan få sterke nok vinger til å fly til topps. Og kanskje kan vi fly litt allerede i år – og aller først mot LSK. Intility – lørdag kl. 14!
