Er det ikke deilig å se at det er noen som klarer å avslutte 2017-sesongen enda dårligere enn Vålerenga? Det er følelsen man sitter igjen med etter TV Norge-showet «Fotballfesten 2017» i går kveld. Dette er to timer man aldri får igjen.
Norsk fotball-TV-dekning i 2017 minner om Vålerenga. Ny arena, gode enkeltspillere innimellom, gode i enkelte serierunder, ekstremt dårlig underholdning til tider, ujevnt nivå. Og sesongen avsluttes ordentlig pinlig. Det blir mye show, mye staffasje og mye som blir av den litt overfladiske sorten, og dessverre mindre av det som faktisk omhandler fotballen.
Ser man på showet isolert sett – det kan likevel være at de vant kampen om TV-seerne denne TV-lette mandagskvelden – er det ingenting som tyder på at dette skal lokke seerne, eller klare å holde på dem gjennom to timers «moro». Det man forsøkte var å lage kåringen av de største stjernene, de største spillerne og de største øyeblikkene i den norske fotballsesongen om til et gigantisk lørdagsunderholdningsshow av den typen NRK drev med på 1980-tallet. Tenk LørDan med tunge, klumpete trofeer.
Men når de tvinges (?) til å sende showet en mandag fra klokka halv ni, så er det mye som tyder på at ikke så altfor mange ser dette showet. Selv om eller kanskje nettopp fordi det er fylt av fjolleri og tøys, fylt med Lars Vaular, Ina Wroldsen og Joddski.
Det er ikke fylt med fotball. Derfor blir det ikke et show for fotballsupportere, til det blir det for fordummende og platt. Mye tyder på at det heller ikke blir et show for folk flest, til det blir det for krevende, masende og platt.
Hvem blir det da et show for?
Kanskje for de som alltid ser på TV. Og kanskje mest av alt for de spillerne som er i salen, men det virker som om de er der mest av plikt og som et vorspiel til festen etterpå.
Programledervalget var en balanse mellom det trygge (Carsten Skjelbreid) og det jeg tror noen i mediebransjen oppfatter som et spenstig og vågalt valg (Else Kåss Furuseth). Valget var nok tatt for å balansere fotballens tyngde og det mer folkelige gjennom et kjent underholdningstryne. Men i stedet for balanse skapte det manglende fokus presentert gjennom kleine intervjuer både med prisvinnerne og med Nils Johan Semb, kleine «konkurranser», kleine replikker fra både utdelerne og programlederne samt ytterst kleine spøker om eksempelvis kampfiksing i sosialdemokratiets navn, og sexpress i #metoo’ens alder.
I sum blir det hele som en firmafest eller en bransjefest av det ganske interne slaget, men hvor man har kostet på seg et par kjendiser til å lede det hele. Det skaper en samlende og oppsummerende varme fra menigheten i salen med trampeklapp uansett hvem (kollega eller konkurrent, nykommer eller legende) som på opp på podiet.
For en Vålerengasupporter er det selvsagt ekstra trist at ingen VIF-spiller nomineres til noen pris, men det gir et bittelite løft med Freddy Dos Santos på TV, da. Like sprek, sporty, kjekk som alltid. Og han klarte å få lurt inn et historieøyeblikk om «Proffen», Henning Bjarnøy, også. Replikkmessig var det han og Roar Strand som kom fra kvelden med æren i behold.
For å få Kjetil Rekdal til å lese ti replikker der han sier det motsatte av hva han pleier er ikke spesielt «freskt».
Det er i og for seg ikke så overraskende at Fotballfesten 2017 ikke blir så morsomt siden malen er en oppblåst utgave av TV Norges ukentlige underholdningsfotballshow Klubbhuset etter hver serierunde. Dermed var det opplagt at det skulle holde et middelmådig nivå. For grunnprinsippet for hva som er god fotball-TV synes å være tafatt «gi av deg sjøl»-TV som i tillegg til å lage teite sketsjer også ender opp med å bli veldig floskel- og klisjépreget. Og med skam å melde: Uten overraskende poenger. Kvinnerollen her er å være dum og vinglete, supporteren med fint hjem kan neppe ha tatt valgene selv.
Nå har ikke vi i Aperopet analysert seertallene for youtubevideoer og morosketsjer presentert av middelmådige hipstere og avdanka mjøndalenspillere. I tillegg er vi også en gjeng med grinebitere, slik at vi antakelig ikke er i nærheten av målgruppa for showet.
Men basert på våre interesser (les: fotball) ville interessen være større for en utvidet utgave av FotballRunden, der man faktisk går inn på hvorfor det endte som det gjorde, der man ikke haster gjennom målene, men viser fram posisjonsendringen på den sittende midtbanespilleren som endret hele kampbildet, eller det åpnende løpet som endelig presser fram for stor avstand mellom motstanderlagets midtstoppere.
Altså et program som lar folk bli mer fotballsmarte, ikke dummere, slik at de har lyst til å se neste gang også, og ikke bare skrur av for å slippe den idiotiske vitsen.
Da kunne man også ta supportere på alvor, ikke kåre årets supporter, men forstå at supportervirksomhet er en kollektiv øvelse, slik at det ikke er en enkeltperson som er den beste, men ei gruppe som klarer å jobbe fram stemning og støtte sammen.
Prisene som ble delt ut i går var:
- Årets spiller i Eliteserien: Tore Reginiussen, Rosenborg
- Årets spiller i Obosligaen: Kristian Fardal Opseth, Bodø/Glimt
- Årets gjennombrudd: Krepin Diatta, Sarpsborg 08
- Årets trener Eliteserien: Kåre Ingebrigtsen, Rosenborg
- Årets trener Obosligaen: Åsmund Bjørkan, Bodø/Glimt
- Årets fotballforbilde: Jakob Glesnes, Strømsgodset
- Årets supporter: Truls Waaktaar Schøne, Strømsgodset (Audun Arly Lund og Kåre Thorkildsen her var de eneste VIF-nominerte i hele konkurransen)
- Årets toppscorer: Nicklas Bendtner, Rosenborg
- Årets mål: Nicklas Bendtner, Rosenborg mot Molde
- Kniksens hederspris: Åge Hareide
Prisen for hvem som faktisk er årets spiller avsløres faktisk her på Aperopet.no senere i dag.
For en skriveglede. For en formuleringsevne, og på så kort tid. Innertier. Nei, innerelver!
Mvh Sigbjørn Andersen
Jeg var der i og med at jeg var nominert og det var Audun og som alltid drar med faren i rullestol på kampene! Vi var vel ikke opptatt av å vinne men syntes som Ålesund supporteren at det var litt stusselig at vi ikke ble presentert som nominerte av progamlederne men pytt pytt det viktigste er å bli satt pris på av klubben i våre hjerter. Ellers kunne vi drikke øl og vin med begge henda. Ubekrefta rykter om at det var Tom Tvedt som spanderte!
I forhold til at det var på mandag, så er det en nødvendighet, og et godt grep, da det var serieavslutning dagen før og alle spillere/trenere får ferie i en måned+. Ved ta dette med engang sikrer man at alle nominerte, og andre, faktisk møter opp, og man slipper å se på 5 takketaler på videofeed fra Marbella og Gran Canaria.
At innholdet kan løftes er helt klart, og veldig dårlig med begrunnelser for nomineringer, og ikke minst vinnere.
Hyggelig å bli glemt ? Hilsen Audun
Beklager på det sterkeste Audun. Akkurat på dette punktet var oppfølgingen av de nominerte så dårlig at jeg ikke fikk med meg alle de nominerte, men jeg har rettet det opp nå.