Endelig var vi i gang! Alt lå til rette for en festaften på Ullevaal, og heldigvis svikta ikke Vålerenga denne gangen. Sola skinte da vi fant plassene våre på tribunen, og Gud hjelpe meg så kaldt det var da vi forlot stadion i lykkerus. Vi hadde fått serieåpninga vi ønska. Og det beste av alt var at spillet til tider var glitrende
Rett fra start tok Vålerenga kontroll over matchen. Vi rundspilte Godset, regelrett rundspilte dem. Kombinasjonen satt, vi møtte dem høyt og aggressivt i banen og skapte flere sjanser. Jeg sa til sidemannen at hvis Grindheim får ta frisparket så blir det mål. Og kapteinen skuffet ikke.
Men noe skjedde etter målet. Vi ga fra oss initiativet i kampen, selv om vi fortsatte å dominere i alle spillets faser. Spesielt var venstrekanten vår særdeles aktiv med Ruben Kristiansen og Rasmus Lindkvist. Ghayas Zahid var ekstremt spillesugen, men overblikket hans fra i fjor var ikke helt på plass. Så også da han gikk seg fast med flere pasningsalternativer rundt midtveis. Godset tok vare på kontringa og utligninga satt. Det var Godsets første sjanse i kampen, og nok en gang var det et kollektivt kaos i vår bakre femmer (minus Kristiansen). Vi kan ikke la motstanderne våre komme til sånne sjanser.
Én ting som var virkelig bra med kampen i går var at vi scora på de rette tidspunktene. Vi tok ledelsen tidlig og scoret rett etter utligninga. Zahid ble klokkeklart felt og det var straffe, men det er synd å se en av våre stjerner må falle litt ekstra for å få den straffen han fortjener.
På ny ga vi oss unødvendig fra initiativet og Godset kom inn i kampen igjen. Da Simon Larsen noe unødvendig felte Kastrati på 18 meter så jeg med en gang mot dommer Svein Erik Edvartsen. Hvilken farge var det på kortet han virket overivrig på å få opp? Gult. Heldigvis. Frisparket touchet tverrliggeren. Puh.
I andre var det Godset som kontrollerte og hadde kontroll på kampen – selv om dem ikke skapte alt for mange sjanser. Igjen, hvorfor gir vi bort kontrollen til dem? Da jeg så Alex Mathisen gjøre seg klar på benken var jeg sikker på at det var Niklas Gunnarsson som skulle ut. Jeg synes han hadde hatt en svak kamp til da, og han gjorde et par enkle feil jeg trodde Kjetil Rekdal også la merke til. Heldigvis er I sjef og ikke jeg. Han beholdt Gunnarsson og tok heller ut Daniel Fredheim Holm som heller ikke hadde hatt en stor kamp.
Og som ved Vålerengas to første mål var timingen på det tredje genialt. I en periode Godset tok mer og mer over, satte vi i gang et angrep i verdensklasse. Se målet. Jeg er ikke dyktig nok til å gjenskape magien i tekstform. Uansett, Gunnarsson kom på et helhjertet løp, tok én touch på ballen før han klinte den inn i lengste hjørnet. Vakkert.
Etter dette gikk lufta ut av Godset-ballongen. Det ble stille i VG-svingen og vi hadde tilsynelatende kontroll.
Deilig!
Vi fikk den serieåpninga vi så desperat trengte. Nå går vi inn med lave skuldre mot Sarpsborg 08 som dessverre slo Tromsø tidligere på kvelden i går. Vi hadde solgt knappe 16.000 billetter og i overkant av 12.000 dukket opp på kampen. Nesten alle de nedre seksjonene var fulle, med unntak av Vestbredden, og det gjør at folk får en opplevelse av å faktisk oppleve kampen sammen med noen. Både Bredden og Gaza sto løpet ut stemningsmessig, selv om det falt i takt med temperaturen mot slutten av kvelden.
Deshorn Brown fikk sin debut, men kom aldri til sin rett. Zahid gjorde en meget bra figur, men viste samtidig at toppnivået er litt unna. Tenk så mye moro vi skal få med gutten utover i sesongen! Kaptein Grindheim sto fram på en mesterlig måte, mens den bakre femmeren fortsatt har en del å jobbe med.
Sjekk spillerbørsen vår fra kampen her!
