I disse miljøtider er det kortreiste ting som gjelder. Det kan hende jordbæra fra drivhuset i Marocco eller Andalucia ser bra ut. De er store, fine, røde og blanke. Men smaken? Hmm. Da tar jeg heller kortreiste, norske jordbær. De er kanskje ikke like store og fine, men de smaker mye bedre. Det er liksom.. ekte og ikke fulle av innsprøyta dopingmidler som skader miljøet og greier.
Det var Kjell Grønningen som brukte dette begrepet i Enga på Podd, og han har et meget bra poeng. For mens vi skal ha vår første ekte derbyhjemmekamp i klubbens historie på Valle inviterer Viasat til Champions Square (tidligere kjent som Youngstorget) for live-overføring fra Kiev, hvor vi skal få se Jan Åge Fjørtoft og Jamie Carragher kappes om å kysse flest mulig av Liverpool-spillernes romper. Slik skal man tekkes de tusenvis av Liverpool-fans vi har i dette landet.
I følge VG er bortimot én prosent av norges befolkning betalende medlemmer i Liverpools norske supporterklubb. Nå er vel 41.000 av 5,2 millioner et stykke unna 1%, men det er fortsatt sinnsykt mange. Og det er trist. Ikke minst for alle de som faktisk er fra Liverpool, som nå er på reise. Jeg har sett en fyr på twitter som ikke klarte å holde seg hjemme, kasta seg i bilen, og spontankjørte fra Liverpool til Kiev. Det er oppunder 280 mil. Når han kommer dit må han betale blodpris for et hotellrom, eller sove i parken. Og billett har han sikkert ikke heller. Hvorfor? Blant annet fordi det gikk et helt jævla charterfly med Liverpool-supportere fra Rogaland. Godt bemidla nordmenn fra utkant-Norge som skal blåse mye penger på en heisatur slik at de som faktisk er fra byen blir skvisa ut. Forøvrig en ganske god definisjon på mitt personlige helvete, den flyturen. Jeg vil mye heller sitte i et trangt charterfly og bli sparka i ryggen av en skrikerunge 7 timer til Granca.
Nok om den gjengen der. I dag er nok en historisk dag i klubbens historie. Jeg er sikker på at ingen andre lags supportere forstår hvordan det føles å kunne gå på sin første skikkelige hjemmekamp for å se et derby. Jeg har fulgt Vålerenga i snart 25 år, og dette er mitt første ekte hjemmederby. Til Dagbladet (paywall) sier Ronny Deila at det blir ikke større i Norge enn dette. Og selv om enkelte kålhuer i Bergen og Trondheim er sjokkert over at noen kan si sånt, så stemmer det selvsagt. Inntil Lyn kommer tilbake (hvis de gjør det). Et hovedstadsderby vil være størst, uansett.
At bøfla har vært trege med å kjøpe billetter får være dems problem. Langsidene er utsolgt, billettene går fort på ståtribunen, og Vålerenga har åpnet nordre tribune for familier og Vålerenga-folk. Akkurat det kan bli et problem, for etter sigende har kanari-ultras ventet med å kjøpe billetter fordi de vil stå bak mål og ikke i hjørnet på bortefeltet. Vi får se hvordan det utarter seg. Vi kan vel også forvente at de ødelegger plastgresset vårt med bluss. Noe som vil være en ypperlig mulighet til å legge om til vanlig gress..
Så hva med matchen? Njaa… Jeg er bekymra. Lillestrøm er gode på to ting: Kontringer og dødballer. Det er ikke vi så gode til å forsvare oss mot..
I denne kampen MÅ Sam Johnson få støtte fra vingene, eller så må vi kjøre med to spisser. Helst det siste. Hvis Johnson må kjempe aleine mot stopperne til Lillestrøm hele kampen mens vingene ikke får til noe, da har vi tapt denne kampen.
Nå begynner kampnervene å komme. Det er en rastløshet som gjør at jeg bare vil ut og dra ned på Valle selv om det er lenge igjen til kampen begynner.
Men nå har vi jo det flotte torget, det strålende vær og det er servering. Og: Klokka 15 skal Ole Henrik fra Hamburg gå på scenen for å underholde oss.
Så hva venter du på? Valle neste!
