Smånyheter om Vålerenga på en rolig sommerdag.
Vi starter med at Fedrelandsvennen melder at Amin Nouri følte seg dolket i ryggen av Brann. Og at Lars Arne Nilsen synes Amin er en flott gutt. Og der stopper det egentlig, siden vi ikke har abbonement på Fedrelandsvennen.
Noe sier meg at det egentlig ikke er så mye nytt i denne saken. Nouri var ikke fornøyd med betingelsene han fikk i Brann, og han benyttet muligheten til å reise hjem til Vålerenga.
Harald Martin Hauso har skrevet proffkontrakt med Vålerenga. Han har vært god for Vålerenga 2 denne sesongen. Også er han fra Oppsal, og det trekker opp. Det er heller ikke feil at han forlot Stabæk for å komme til oss. Strålende nyheter.
Brann har slitt med skader i det siste, men nå meldes det at spillerne er på vei tilbake. Vito Wormgoor, han fyren som ser ut som en torpedo fra Litauen, sier sjøl han er klar til Vålerenga på søndag. Peter Orry Larsen, Kristoffer Barmen og Ruben Kristiansen skal også være nær å returnere mot oss. Det vil styrke Brann betraktelig.
Rosenborg har vært uten Nikclas Bendtner en stund. Noen vil kanskje si han har hatt den effekten når han har spilt også. Men nå har han vært skadet, og meldes tilbake Nicklas Bendtner fra skade mot oss. Dansken ble ikke tatt ut til VM, og det betyr at både han og meddansken Mike Jensen får spille mot oss, mens vi må unnvære vår islandske VM-stjerne. Er det nå vi skal hyle og kjefte om forbundskonspirasjoner?
Uansett, de tre neste kampene våre er alle veldig vanskelige. Brann, Tromsø og Rosenborg borte på 14 dager. De kampene vil på mange måter definere sesongen, og jeg har en litt urolig følelse. Jeg er redd for at vi skal tape alle, og at negativitet, syting og «typisk Vål’enga» kommer tilbake.
I utgangspunktet skal skadefrie Brann og Rosenborg være bedre enn oss borte slik som ting er nå. Men vi er seigere enn i fjor, så det er håp. Dæven så fett det hadde vært med en god seiersrekke nå.
