Engamorgen falt ut i går grunnet tekniske problemer (later vi som). I dag har vi bevitnet Vålerenga 2 gå på nok et surt (og litt provoserende) tap. Og vi tenker tilbake på søndagens batalje.
Brann
Det var ganske deilig å se Vålerenga på søndag. Jeg var redd for at vi skulle sprekke i andre omgang etter den gode første, men det var en lettelse å se at vi var like resolutte i andre. Det er også herlig å se hva som byttes inn. Vi tar ut en talentfull 19-åring og setter på to 19-åringer, mens Brann bytter inn fire meter kjøtt og prøver å pumpe baller. Det løste vi utmerket.
Hadde Johnson hatt litt mer bein kunne vi stjålet det på slutten, men han jobbet ekstremt hardt i den kampen. Sam Johnson tror jeg er den mest komplette spissen jeg har sett i Vålerenga. Dessverre ser han ofte ut til å slite litt alene i 4-3-3, hvor han blir nærmest holdt kvelertak på av to midtstoppere. Allikevel skaper han sjanser, i tillegg til at han presser høyt og er nede og henter ball.
Jeg er fan!
Denne kampen ser ut som et nytt steg i en positiv utvikling for prosjekt Deila, og det er bra. Og viktig, ikke minst for han selv med tanke på arbeidsro. Det begynner å bli en stund siden Dagbladet var på Valle, for å si det sånn.
Nå venter Tromsø, som slo Rosenborg 2-1 mandag kveld. De er sterkt variable, men fikk vel dessverre en god dose selvtillit med sier over bartefolket. Det er også fryktelig synd at vi ikke er litt bedre når Rosenborg ser ut som de har en av de sesongene de må ha for at noen andre skal bli mestere. Å se Brann ta et nytt seriegull vet jeg ikke om jeg orker. De får hovererende engelskmenn i VM-rus til å se sjenerte ut.
Vålerenga 2 1-2 Nardo
Vålerenga 2 gikk på et nytt, irriterende og frustrerende tap på mandag – et tap som sendte oss under streken. Ekstra irriterende fordi Vålerenga startet med:
Marcus Sandberg
Christian Borchgrevink – Joao Meira – Ivan Näsberg – Nicolay Grimstad
Ulrik Mathisen – Sakarias Opsahl – Felix Horn Myhre
Chiddi Ejuke – Peter Michael – Simen Juklerød.
Og i starten var det bare ett lag på banen, egentlig. Juklerød ga oss ledelsen etter 16 minutter, og der og da tenkte jeg at dette kom til å gå. Jeg var åpen for at vi kom til å slite utover i kampen som vi pleier, men vi burde scoret flere mål.
Problemet er at gutta ikke klarer å holde tempoet like høyt utover i omgangen, uten at Nardo var veldig farlige. Dermed var det samme gamle visa:
Nok en gang møter vi et voksent lag fullt av kyniske murbrekkere som er på hæla tidlig, men som klarer å ete seg inn på ettersom gutta går tom for krefter. Nok en gang er det kynisme og fysikk som vinner.
Denne gangen er det fryktelig skuffende, fordi det er mange av de etablerte som skuffer. Det er ikke nødvendigvis lett å komme inn og dominere mot et 2. divisjonslag når du spiller med unggutter og spillere du ikke kjenner så godt, men du kan i det minste prøve.
Chidera Ejuke var det bare pinlig å se på. Han prøvde litt når han fikk ballen i beina, men trakk seg fra alle dueller og ble fullstendig nøytralisert. Han viste med all tydelighet at han ikke har tenkt å hjelpe Vålerenga 2 å holde plassen – det er ikke hans jobb. Hans jobb er å være driblefant i Eliteserien, slik at han kan bli solgt. Det verste var når Nardo gikk opp til 1-2, og han blir byttet ut når vi skal ta avspark. Da går han sakte ut av banen mens resten av laget står og venter på å få i gang spillet og få utligna. Han ga rett og slett faen, så det er åpenbart at vi bare kan glemme å bruke han på rekruttlaget. Da mener jeg han ikke bør få spille på a-laget heller.
Nardo-laget gjorde det de måtte for å vinne. Det var drøying av tid, krangling med en kvinnelig linjedommer om hvorvidt en spiller som lunter over hele banen for å få behandling for et sår på albuen kan få behandling inne på banen, og generelt atalt opplegg, som vi kjenner det fra divisjonen.
Det toppet seg vel egentlig etter 89 minutter da en av spillerne dems «døde» og fem av de andre bare rett og slett bestemte seg for å gå å ta drikkepause. Så da sto vi der da, mens klokka bikka 90 og så på en gjeng halvfeite trøndere stå og drikke vann i en kjølig og overskyet junidag. At de kun fikk fire gule kort er smått imponerende, men så tok de jo styringa over dommeren etterhvert også.
Da mangler vi en voksen leder på banen. Den eneste vi hadde var Meira, som ikke kan norsk.
En ting er i alle fall sikkert: Dersom rekruttlaget skal redde plassen må vi hente inn folk fra a-laget som faktisk har lyst til å gjøre jobben. Men man kan samtidig spørre seg hvor utviklende det er for tenåringer og spille mot sånne lag.
Nå har jeg sett mange rekruttkamper i år, og jeg tror ikke jeg har sett en eneste motspiller med et fnugg av tekniske ferdigheter.
Det er jo synd å avslutte med så dårlige vibber, så for å gjøre det bra igjen så legger jeg inn et flott klipp en superhelt på Twitter laget. Den viser akkurat de sekundene brutter’n innså at det ble tap på Alfheim. Ha på lyd.
