Minnene fra lørdag er av typen uforglemmelige og kampen vil sannsynligvis regnes blant klubbens virkelig uforglemmelige. Vi supportere koser oss, klubben og spillerne koser seg. Alt er rent euforisk, men det er likevel noe fra lørdag som vil få kjedelige etterspill.
Engamorgen tirsdag 29. mai: Sesongen så langt
Engamorgen søndag 27. mai: Bårdbård Bårdbårdbårdbård Bårdbårdbårdbård Bårdbårdbårdbård Finne!
Etter Gregers presise kamprapport i går kveld er ikke det noen vits å si særlig mer om kampen. Derfor kan denne Engamorgen fokusere på euforien og gleden i Vålerenga og fortvilelsen og håpløsheten i Lillestrøm. Det er en deilig inngang til å lese mediene en søndag morgen.
Vålerenga – Lillestrøm 1-0: Perfekt dramaturgi!
Engamorgen lørdag 26. mai: Ja til kortreist øko-fotball!
I disse miljøtider er det kortreiste ting som gjelder. Det kan hende jordbæra fra drivhuset i Marocco eller Andalucia ser bra ut. De er store, fine, røde og blanke. Men smaken? Hmm. Da tar jeg heller kortreiste, norske jordbær. De er kanskje ikke like store og fine, men de smaker mye bedre. Det er liksom.. ekte og ikke fulle av innsprøyta dopingmidler som skader miljøet og greier.
Engamorgen fredag 25. mai: Derbyfeber og publikumssvikt
Engamorgen torsdag 24. mai: Vi reiser kjerringa på lørdag!
I tida etter kampen mot Tromsø har det vært mye misnøye blant oss som følger Vålerenga. Det var en begredelig forestilling, og en tarvelig måte å tape en kamp på. Den lange rekka av kamper uten tap ble brutt, den lange rekka med seire mot Tromsø ble brutt, og følelsen av at dette var en sesong hvor vi endelig hadde fått ting litt på stell ble brått gjort om til en følelse av at nok en sesong var gått i dass.
Engamorgen onsdag 23. mai: Tap for Skeid
I går tapte Vålerengas rekruttlag mot Skeid på Nordre Åsen. Vi dveler litt til ved det tafatte tapet i Tromsø, og vi begynner å se framover mot lørdagens kamp. Når Lillestrøm tar veien gjennom skog, over jorder og forbi ku/hest/sau og kommer til byen for å besøke vår nye leikegrind for aller første gang.