
I dag er det én ting som gjelder: tre poeng mot Sogndal!
De siste årene har kick off-arrangementene til Vålerenga vært redselsfulle greier. Harryfest på Wallmans salonger med treretters middag til en snau tusenlapp er ikke akkurat det man forbinder med en skikkelig fest for fellesskapet. Men nå har klubben lært, og arrangerte i går en fest som var østkantklubben Vålerenga verdig.
Nå i slutten av mars er tilværelsen som Vålerenga-supporter prega av et vakuum. Hockeysesongen er over (hvis vi ser bort fra at U20-laget fortsatt spiller sluttspillkamper), og fotballsesongen har ennå ikke begynt. Siden hockeysesongen var ganske halvveis i år, og fotballsesongen ligger an til å bli riktig så hyggelig, så føles det som om vi er på en oppadgående og positiv trend. Og kanskje det er den følelsen av blind, naiv framtidstro og optimisme som gjør at jeg vil bruke dagen i dag på å rose klubben. Dette går på imaget vårt som gamle grinebitere løs.
Det var en nitrist kveld i Askerhallen i går. Vi fikk se et Vålerenga-lag som så ut til å være konstant på etterskudd, og som aldri kom helt inn i flyten. Resultatet ble hjemmeseier, og matchball på et sølvfat til Frisk Asker.
Etter lørdagens fadese i Asker var det med noe reduserte forventninger jeg så fram mot gårsdagens oppgjør i Furuset Forum. Så feil kan man altså ta. Les mer…