De siste dagene har mye vært sagt og skrevet om alle som, av veldig ulike grunner, ikke er tilgjengelige til kveldens kamp mot Strømsgodset. Dagbladet har for eksempel valgt å kjøre en transkribering av Rekdals allerede veldokumenterte dialog med pressen på fredag, på fronten av Dagbladet.no i dag, altså to dager senere.
Men Dagbladet får bare holde på. I dag er det kampdag, og tiden er inne for blind optimisme og ubetinga støtte, i det minste fram til matchen er over.
Glem 17. mai. Pølser og is blir man kvalm av, og det samme gjelder korpsmusikk. Og hvem orker egentlig å være i sentrum når barnetoget marsjerer? Nei, på 17. mai gjelder det å finne et så stille og rolig sted som mulig, eventuelt bare holde seg hjemme. Sjøl pleier jeg å spille en runde golf på nasjonaldagen, mens andre i Aperopet-redaksjonen alltid legger en skogstur til 17. mai. Nei, morgendagen er ikke noe spesielt å glede seg til.
Dagen i dag derimot! Fotballens festdag! Dagen hvor et oppgjør selv mot en ubetydelighet fra vestlandet føles som noe helt spesielt. Endelig er 16. mai her!
På mandag er det klart for fotballens store høytidsdag, og i år tar Vålerenga imot FK Haugesund på Ullevaal. Med kampen i Bodø friskt i minne ser vi på hva vi kan bygge videre på inn mot 16. mai-kampen.
Etter noen dager med sludd, snø, hagl, tåke, regn og generell liten grad av vårstemning i Oslo er det i dag sol og blå himmel. Værgudene har tydeligvis skjønt at det hovedstaden skal vise seg fra sin beste side når byens to beste fotballag skal møtes til obligatorisk kamp for første gang.
I dag er det nemlig duka for cupoppgjøret mellom KFUM-Kameratene og Oslos stolthet Vålerenga.
I etterkant av kampen mot Lillestrøm har det kommet kritikk mot Reka for at han var for passiv på benken, og at det var Morten Tandberg som måtte ta ansvaret for å coache gutta under kampen.
Var det konturene av en resignert Rekdal vi så på Åråsen? Av en hovedtrener som har gitt opp?
Dagen etter tap mot Lillestrøm våkner man gjerne med en kjip følelse, og dagen i dag er intet unntak.
Et av årets store høydepunkter kommer tidlig i år, for i dag tar Vålerenga turen nordover for å møte Lillestrøm på Åråsen. Vi har begynt å få litt resultater i det siste, etter en rufsete start på sesongen, og med seier i dag vil nok den magre poengfangsten være glemt av de fleste.
Etter at vi var det første laget på bortimot en mannsalder som klarte å tape for Stabæk for noen uker sida, var det en bekymring hos undertegnede for at vi nok en gang skulle framstå som de hjelpesløses hjelper, og gi Start sin første seier på en evighet.
Det at vi var tvunget til å stille med en ung midtbanespiller som stopper, og at et tap for Start virkelig ville ha gjort ordet krise relevant, gjorde ikke bekymringene mindre.
Så det føltes som om det var mye som stod på spill på Ullevaal i kveld.
Det skulle ikke gå mange dagene fra oppturen endelig kom mot Tromsø, til den neste kalddusjen møtte oss i Molde. Fire i ræva, og Vålerenga ble plassert ettertrykkelig ned på jorda. Men selv om det er vanskelig å tenke positivt etter en såpass ydmykende smell så prøver vi oss på nettopp det i dagens Engamorgen.
I forrige uke var mediene tapetsert med Vålerenga. Fire strake tap og medienekt gjorde at nettavisene gravde opp det de kunne av folk med mer eller mindre sterk forbindelse til klubben, for at de skulle komme med sine analyser. Denne uka er situasjonen diametralt motsatt.