Våre blå ut i 4-3-3; Sjøeng – Sjåtil, K. Olsen, Jarl, Hedenstad – Thorvaldsen, Bjørdal, Ambina, Lange, Strand – Brajanac
Vålerenga offensivt til verks, og setter Brann under press umiddelbart. Vinner ballen når Brann har ballen i bakre rekker høyt i banen, og Thorvaldsen spiller Bjørdal igjennom. Stopper opp litt, men får allikevel spilt inn til Lange som kommer på løp – og fra 6 meter header han i en Brannspiller, og like utenfor. Det er en gigantisk sjanse, og her kunne og burde det stått 1-0.
Så skårer Brann på sin første sjanse, og her er ikke laget helt på hugget i sitt samlede forsvarsspill. Kjedelig, og unødvendig å slippe inn mål når laget egentlig er i balanse. Kommunikasjonen burde vært bedre, laget er i overtall i egen boks, men glipper på bakerste.
Jevnspilt videre i omgangen, og spesielt Thorvaldsen er frisk. Flere gode tilløp fra Lange også, laget må jobbe for at det som skapes faktisk blir tellende i målprotokollen.
Når det nærmer seg pause har Sjøeng to glimrende redninger. Først på frispark, så gjør han seg stor og beholder roen når Brann kommer igjennom. Sterkt.
Så er Vålerenga igjen på ferde. Vinner ballen igjen høyt, Ambina spiller til Brajanac som på en touch spiller videre til Bjørdal. Han triller sin ytre makker Thorvaldsen igjennom på høyrekanten og han smeller like godt ballen opp i nærmeste uten at Brann keeperen får opp henda. 1-1! En herlig goal, jeg er trygg på at vi kan vente oss mye fra den kanten kommende sesong.
I 2. omgang dominerer Vålerenga. Lager skaper sjanse på sjanse, og det på forskjellig vis. Farlig på corner ved innbytter Tshiembe, Brajanac i stanga, Thorvaldsen curler et skudd i lengste som så vidt reddes og også K. Olsen er farlig frempå. Vi etterlyste lagets evne til å skape sjanser, og her viser vi at vi kan. Dog var det et redusert Brann-lag på banen, og som i tillegg byttet seg ned i kvalitet, men det lover allikevel bra.
10 minutter før slutt fomler Sjøeng ballen i mål, 2-1 til Brann. Veldig mot spillets gang, men sånn er det noen ganger. Les gjerne Branns eget referat på sine offisielle hjemmesider, lurer på hvilken kamp de har sett.
VIF igjen farlig frempå mot slutten, og i kampens siste sekund hamrer Rijks ballen i tverrligger ned og… ut. Synd, hadde fortjent bedre. Rijks for øvrig svært spillesugen og skapte mye med sine gode bevegelser.
Alt i alt en spillemessig opptur, tross enda et tap. Forhåpentligvis gjør dette gutta enda mer sultne og revansjesugne – måtte Viking knuses sønder og sammen kommende helg og serieåpning på Intility Arena. Endelig er ENGA tilbake, som vi har ventet og gledet oss!
