Fotball

Noen seire er deiligere enn andre. For denne kampen var et gufs fra fortida. Ikke nødvendigvis fra i våres hvor det var rakning i begge ender, men i fjor, og årene under Deila og Rekdal 2. Et hjemmelag som ikke finner ut av ting, manglende bevegelse og intensitet, og et bortelag som kontrer og er skumle og driver med massive mengder shithousery. Takk og lov hadde vi et fabelaktig stopperpar.

Nå er det sjuke tilstander, dere.

Denne kampen startet som så veldig mange andre denne sesongen. Vålerenga har mye ball, uten å få til all verden. En feilpasning straffes knallhardt. Der og da må det ha vært mange som tenkte at dette ble nok en sånn kamp. Heldigvis, så rister vi det av oss og står opp, finner hverandre og vinner fortjent.

Henrik Udahl og en kompis i KBK-målet sørger for at bunnløs desperasjon og mørke blir avbrutt av et deilig lysglimt.

Jeg er ikke en spirituell person, men nå må noen ringe åndenes makt snart. Man kunne nesten kjenne fotballgudenes vrede mens lyn og torden raste over stadion. Mens Vålerenga gjorde alt bortsett fra å score mot et desperat Odd-lag. Vi må slakte et lam på banen før cupkampen på onsdag for å bli kvitt denne dårlige mojoen.