Dette så lenge ut til å bli en «Typisk Vålerenga»-kamp. Du vet en kamp der de onde vinner. Der anti-fotballen får vinne og vi irriterer oss over spillere som får drøye tiden, spille skadet og filme kontakt som knapt eksisterer.
Les mer…
Vålerenga hadde en plan om å nekte Bodø overganger og spille tett og nekte de rom til å spille oss ut. Og selv om de kom til noen farligheter, så syntes jeg at Vålerenga følger planen til Fagermo ganske bra.
Les mer…Jeg kunne sikkert brukt to timer på å analysere dette i detalj. Hvorfor Osame er mye bedre som indreløper, hvorfor vi fortsetter med den samme backfireren i 2. omgang, hvorfor Odin blir byttet ut til pause, eller hvorfor Oldrup spiller i en posisjon han ikke behersker.
Jeg kunne også sikkert prøvd å være morsom og skrevet anagrammer av Høstkollaps som en slags Jan Erik Vold, eller dratt avgårde på en underholdende rant som egentlig ikke betyr noe, men jeg gidder ikke.
Pissa på av et svakt Odd-lag, hjemme foran knappe 1000 tilskuere. Folk ante åpenbart hva som kom. Og nok en gang er det de erfarne spillerne som svikter mest.
I mens ler hele Norge av oss. Som vanlig. Fordi vi er fuckup-klubben som aldri klarer å få til noe.
Vålerengas siste hinder før gruppespillet i Champions League er svenske Häcken som best kan beskrives som «kjært barn har mange navn».
Les mer…
Hjem fra kampen tenkte jeg at dette var overkjøring fra start til slutt. Det er lett å glemme første omgang når 2. omgang ser ut som den gjør. Men at det ble fortjent seier til slutt er det ingen tvil om.
Les mer…
