Blussing og kok

Første gang det ble blussa på Vålerenga-kamp. Vålerenga – Skeid, 1999. Foto: Klanen

Når vi skriver om dette temaet er det en evig sannhet. Vi får kjeft fra folk som mener vi er noen gamle, senile gubber som ikke har peil, og samtidig får vi kjeft fra noen som mener vi er unge, radikale bråkmakere og brannstiftere. Kanskje sannheten er at vi er senile brannstiftere.

Uansett, det er noe delte meninger om dette temaet i redaksjonen, men vi er enige i det meste. Her er noen tanker:

Les mer…

Odd – Vålerenga 1-1

En kamp jeg på forhånd fryktet. Borte mot Norges beste hjemmelag. Laget som ikke har tapt hjemme i år. Før kampstart hadde jeg tatt ett poeng med åpne armer, etter kampen er det litt bittert at det bare ble ett. Det er i utgangspunktet bittert å tape 2 poeng, men alt i alt er dette et viktig poeng i den situasjonen vi har spilt oss inn i.

Vålerenga går ut og spiller kollektivt smart. Vi har selvfølgelig gjort hjemmeleksa og vet at Odd vil kjøre raske kontringer, dette nekter vi dem helt og holdent.

Les mer…