
Kort og søt Engamorgen i dag, men hvis du har store Enga-abstinenser er det muligheter.
Det er rimelig stille rundt Vålerenga nå. Spillerne har hatt litt fri i varmen, bortsett fra Fridjonsson som er på landslagssamling med Island. Der er det ikke så varmt. Men det er jo rimelig fett at han får ta turen til VM. Selv i min mage begynner det å VM-krible litt nå, selv om entusiasmen ikke er i nærheten av det det ville vært dersom et litt hyggeligere land fikk være arrangør. Og i 2022 blir det enda verre.
Det er sol, rekordvarme og hvis man kjenner godt etter kan man fremdeles kjenne den deilige søtsmaken av derbykaramellen. Hadde det vært opp til meg skulle Vålerenga spilt fotballkamp hver dag denne uka.
Men isteden er det landslagspause, og stille rundt klubben. For å fylle dødtida har vi derfor mysa litt på hvordan ståa er med utleiespillerne våre, og starter i dag med Markus Nakkim og Aron Dønnum.
Vålerenga har vist tegn på utvikling i riktig retning. På sesongens 12 første kamper har vi kun tre tap, og med en fortsatt poengfangst som denne passerer vi femti poeng før sesongen er omme. Men eliteseriesesongen skal bli tett hele veien inn.
Etter Gregers presise kamprapport i går kveld er ikke det noen vits å si særlig mer om kampen. Derfor kan denne Engamorgen fokusere på euforien og gleden i Vålerenga og fortvilelsen og håpløsheten i Lillestrøm. Det er en deilig inngang til å lese mediene en søndag morgen.
I disse miljøtider er det kortreiste ting som gjelder. Det kan hende jordbæra fra drivhuset i Marocco eller Andalucia ser bra ut. De er store, fine, røde og blanke. Men smaken? Hmm. Da tar jeg heller kortreiste, norske jordbær. De er kanskje ikke like store og fine, men de smaker mye bedre. Det er liksom.. ekte og ikke fulle av innsprøyta dopingmidler som skader miljøet og greier.