Henrik Kjelsrud Johansen er klar for Vålerenga. Visstnok jakter vi Magnus Lekven. Ronny Deila deltar aktivt i klubben. Og Geir Myhre har forlatt oss. Dessuten er det en viktig kamp i morgen. Det er hva Engamorgen byr på før Oslo-dagen bader oss i sol.
Noen dager føles det som om verden står helt stille, og i dag er virkelig en sånn dag. Det er musestille rundt Vålerenga, agurktid i media, og på toppen av det hele har hele datasystemet på jobben tatt kvelden.
Det mest spennende som skjer i dag er derfor at det blir Pokemon Go-samling på et av kontorene som ligger innenfor rekkevidde av en pokestop. Nå skal lure-modulene få kjørt seg!
Men i Drammen merker man ikke noe til rolige sommerdager. Der koker blodet i sinne.
Som de fleste sikkert har fått med seg nå, Ragnar Klavan er mer eller mindre klar for Liverpool. I 2004, når han var 18 år, var han på lån i Vålerenga fra Flora Tallinn, men klarte aldri spille seg inn på laget. I utgangspunktet er det ingen bombe at en estisk 18-åring ikke etablerer seg i Tippeligaen, og ingen gråt veldig når han forsvant.
Da det ble kalt inn til pressekonferanse på fredag, og nyheten om Ronny Deila ble sluppet, var det nesten så man glemte den jammerdalen klubben er inne i for øyeblikket. Og i sånne øyeblikk, når alt bare er eufori, så er det lett å tenke at de problemene vi står midt oppi nå, de er det ikke så farlig med. De ordner seg. Det gjør de alltid.
Så kom fredagen, og vi fikk nok en gang en bøtte iskaldt vann i trynet.
Og det begynte å synke inn at det slettes ikke er sikkert at det ordner seg denne gangen. Nedrykket kan fort bli et faktum hvis det ikke skjer en kollektiv oppvåkning på Valle.
