Til våren starter aksjonene – da starter også kampen om demokratiet
Etter en mildt sagt elendig prosess, hvor VAR ble innført uten noe skikkelig vedtak, forankring eller utredning, flere år med kontroverser, kjipe medieutspill og seier i NTF var det klart for fotballtinget. Der valgte mange av breddeklubbene å marsjere lojalt i takt med kretsene og forbundet, og stemme for å påføre toppklubbene noe de ikke vil ha.
Dette var et skudd for baugen for hele det norske fotballdemokratiet – forbundet stilte inn siktet, bredden var fingeren på avtrekkeren.
Jeg orker ikke en full gjennomgang av hvordan vi havnet her, der har Håvard Melnæs en solid gjennomgang – anbefales.
Men det er forbløffende at man først får beskjed om at aksjoner med fiskekaker osv ikke er greit. Det må gå demokratisk. Men når man så gjør det, får man beskjed om at motstand mot VAR er en illegitim enkeltsak å engasjere seg i. Dette blir gjort klart gjennom stadige medieutspill fra folk rundt i fotballen, som kretsledere, villige breddefotballedere, og enkeltpersoner i toppklubber som Bodø/Glimt.
Fakta er: Vi vant. Vi hadde flertall i NTF, hvor toppklubbene dette angår holder til. Men NTF-ledelsen, med Cato Haug i spissen, valgte å opptre illojalt ved å spre tvil om stemmene som ble gitt virkelig teller når enkelte styreledere i nei-klubber er uenige med årsmøtene sine. Dette var også en gjenganger hos Lise Klaveness og NFF – Det er viktigere å høre på illojale styreledere enn hva klubbens medlemmer faktisk har vedtatt.
Dette er styreledere som bør møte mistillitsforslag ved første anledning – det bør også Cato Haug, som i tillegg til å lede NTF har økonomiske interesser i et selskap som driver konsulentvirksomhet for NFF – og hvor han selv har stilt opp og holdt lederkurs. Hvordan dette samrøret får passere i stillhet er for meg helt ubegripelig.
Nå har breddeklubbene stemt for å påføre toppklubbene et verktøy de ikke vil ha, med en potensiell kostnad på opp mot 90 millioner i året, ref VAR-utvalgets rapport om kostnad på forbedring av VAR – og da er det fortsatt ikke i nærheten av det de har i Premier League.
De tok mannen, ikke ballen
Det har vært frustrerende å være VAR-motstander. Man føler man har vært med på en prosess som uansett hadde en uungåelig konklusjon, nemlig at du taper på tinget. Tinget har fungert som en sikkerhetsventil for NFF både i VAR og Qatar-saken, hvor kretsene kjører knallhardt mot breddeklubbene for å mobilisere. Det samme kommer sikkert til å skje når vi skal diskutere boikott av Saudi-VM. For det SKAL VI.
Vi har hatt uverdige scener i mange toppklubber. I Bodø var det tidligere styreleder, nå i kontrollutvalget som ba om ekstraordinært årsmøte for å gjøre om nei til VAR-vedtaket. Deretter forsøkte de å utestenge Glimt-medlemmer bosatt i resten av landet fra eo årsmøte med å kreve personlig fremmøte, under påskudd av at de var redde for å bli kuppet av fremmede makter eller noe sånt.
I tillegg:
- I Molde har de brukt klubbens juniorspillere som stemmekveg
- I Moss stilte styret kabinettspørsmål for å få igjennom VAR-vedtak
- I Sarpsborg 08 krevde dirigenten fra NFF Østfold at stemmesedler skulle plukkes opp fra søpla fordi noen stemte feil
- I Fredrikstad møtte plutselig generalsekretør Karl-Petter Løken opp og spilte video av dommerfeil som rammet FFK i kamper uten VAR
På LinkedIn (!) kunne dommer Rohit Saggi fortelle at det er mindre rasisme i fotballen etter VAR ble innført – for å vise hvor utrolig hensynsløst det er å være mot VAR.
Utspill på utspill fra kronikører i sportspressen, kretsledere, daglig leder i NTF etc sidestiller den demokratiske VAR-aktivismen med fiskekaker og pøbelstreker – slik Morten Pedersen gjorde det da han sauset alt sammen og kalte det pøbelvelde.
Mens fotballeksperter, kommentatorer, trenere og alle spillerne som er mot VAR blir konsekvent oversett. For i VAR-debatten var ja-siden kun opptatt av å ta mannen, ikke ballen. Det var aldri aktuelt å diskutere faktiske kostnader, for eksempel, eller hvordan VAR endrer måten fotballen spilles på:
Midt i alle disse angrepene på sine meningsmotstandere, har de krydret rikelig med «tonen i debatten» – innlegg. VAR-motstanderne er giftige på sosiale medier og hetser og er fæle. Dette toppet seg to dager før tinget, da NFF helt ut av det blå slapp en bestilt undersøkelse som viste at tonen i VAR-debatten er stygg på Twitter. Virkelig, NFF? Det er ikke det styggeste på den plattformen.
Jeg er rasende
Det er ikke at vi tapte dette slaget (kampen fortsetter) som gjør meg rasende. Det er strategien JA-siden valgte. De sier at de ønsker åpen debatt velkommen, mens de pumper på med angrep på sine meningsmotstandere som en smal, aktivistisk berme som lager kvalm på sosiale medier. Dette kan de gjøre fordi de har verv, dress og plattform og har plenty med allierte. Vi ble marginalisert og fremstilt som illegitime, egoistiske tullinger.
Det er dette som gir meg motivasjon til å fortsette. Vi ble utsatt for en skitten mediekampanje, og det aksepterer jeg ikke.
Demokratiet er neste kampsak
Det som kommer til å skje nå er at vi er tilbake til aksjoner. Når serien drar i gang kommer folk til å kaste ting på banen, det blir bannere, bluss og bråk. Og da vil de peke og si «hva sa vi, vi kan ikke la pøbler som dette utnytte demokratiet». At aksjonene er ene og alene NFF og NTFs skyld driter de i. De vil at det skal bli bråk nå.
Deretter vil garantert våre venner i Bodø og kanskje enkelte i NTF-systemet og andre steder begynne å foreslå tiltak for å begrense den demokratiske innflytelsen i fotballen.
Takk og lov har vi folk som har forutsett dette – demokratiet var også sak på tinget:
Dette vedtaket kan vise seg å være ekstremt viktig, selv om det var forbløffende jevnt. Det er også verdt å merke seg at NTF gikk imot.
Kampen er ikke over – den har såvidt begynt.
