Liker du historier fra gamle dager i Vålerenga bør du lese denne historien fra Jørn Tysnes’ tur til storhall-NM i Bodø 1995.
Denne historien er skrevet av klanslegenden Jørn Tysnes. Lenge før internett var allemannseie, og lang tid før Klanens Webradio så dagens lys, kommenterte Tysnes Vålerengas kamper på telefon fra stadion. Jo da, det kom noen banneord nå og da, og dommeren fikk ofte høre det så øra flagra mens vi satt hjemme i Oslo og hørte på hele sulamitten. Reiste du mye på den tida så så du Tysnes stort sett overalt. Enten det var en obskur treningskamp på et gudsforlatt sted eller med landslaget på bortetur. På turen fikk du som regel en solid innføring i historien til Melodi Grand Prix. Historien under er fra 1995 da Tysnes bestemte seg for å se storhall-NM i fotball i Bodø. Nevnte vi obskur treningskamp på et gudsforlatt sted?
«I dag er det over 20 år siden jeg og Green satt i fyllearresten i Stjørdal. Vi var på vei til storhall-NM i fotball i Nordlandshallen i Bodø. Vi bestilte togbilletter Oslo – Trondheim – Bodø fredag ettermiddag 10. februar 1995. Green kom ned på spor 15 med to pappkartonger rødvin som vi skulle kose oss med på toget. I vår togvogn satt det også en ungdomsskoleklasse fra Bodø som hadde vært på oslobesøk. Etter noen glass rødvin ble vi noe høyrøsta, men skolebarna fra Bodø syntes vi var morsomme, og ville gjerne høre historier om storbyen og livet som fotballsupporter. Vi skulle opp å følge VIF Fotball mot Bodø/Glimt og Moss. Klassestyreren mente vi var en trussel mot hans elever, og kommanderte dem over i en annen vogn. Noen av elevene nekta og forlate oss, og læreren var forbanna.
Etter at siste rest av pappvin var fortært, ankom vi Trondheim. Vi hadde bestilt sovekupe på nattoget til Bodø, og ventet på at denne skulle åpnes av personalet etter avgang. Toget rulla mot Stjørdal, og vi gleda oss til en god natts søvn. Da toget stoppa i Stjørdal , storma det fire politimenn om bord og la oss i jern. Vi lå etterhvert med trynet ned i nysnøen på Stjørdal Stasjon, med håndjern på ryggen. Skoleungdommene fra Bodø sto med fjesene klint inn i vinduet og holdt på å le seg ihjel. Der lå vi, ydmyka av bartetrøndersnut som har drømt om å banke klansfolk siden politiskolen. Inn i glattcella bar det, og vi fikk felles celle, Green og jeg. Vi fikk også med oss soveposene som vi hadde med, for det var kaldt i den jævla cella.
Etter et par timer blir jeg vekket av Green. Det lukter røyk inne i fengselet. Vi roper og skriker, panikken kommer krypende. En full trønderjævel har fått med seg lighter inn i cella, og karskfylliken har TENT PÅ SOKKA SINE! Vi blir sluppet ut i kontorfløyen, mens de rengjør cellene og lufter ut.På morran slipper vi omsider ut av cella, og forbereder oss på bot. Etter en kjapp forklaring flirer førstebetjenten, og sier; «gi penger til klubben deres. De trenger det mer enn oss». Vi syntes dette var realt, og i tillegg kjørte de oss til togstasjonen så vi rakk dagtoget, og med litt flaks, ville vi også rekke kampen mot Bodø/Glimt på lørdagskvelden.
Så flaks hadde vi ikke for vi kjørte på en reinsdyrflokk på Saltfjellet, og ble stående en time på fjellet. Vi ankom omsider Bodø, kasta oss inn i en drosje, og da vi ankom hallen var folk på vei ut. Vi traff Arild og Bjørnar som hadde flydd oppover, og spurte om det ble ekstraomganger. De lo av oss, og fortalte at VIF hadde tapt 0-5. De lo enda mere da vi fortalte om arresten i Stjørdal. De hadde fleipa om det i hallen, da vi ikke hadde vært der ved kampstart.
Resten av turen forløp uten noe særlig drama, unntatt at Green provoserte noen nordlendinger i gågata med noen utsagn om statssubsidierte fiskere etc., som førte til at han hadde fire nordlendinger etter seg da vi kasta oss inn i en nattbuss til Mørkved der vi bodde hos en tidligere studiekamerat av Green. På toget hjem satt jeg og tenkte på idioten som forårsaka røyk i arresten.
Det er helt greit å dø på vei til en bortekamp. Men det ække så jævla heroisk at døden forårsakes av en full trønder som tenner på sokkene sine…»
