Vår eminente gjesteskribent Jerusalem er i ekstase etter at jentene nådde sin første cupfinale. – Den spilles forøvrig 18. november. Da skal vi sette publikumsrekord i en cupfinale.
1-0 Stephanie Verdoia (Anne Lise Olsen, Elise Krieghoff) (16)
En skadeliste lang som et vondt år, 90 minutter i beina fra onsdagen og halve det norske, tyske og finske landslaget på motsatt side hindret ikke Engas tapre skjoldmøer å feste grepet mot serielederne. Etter å ha trøkka godt til fra start falt avgjørelsen allerede etter 16 minutter. Ellen Wang gikk i krigen, knuste Synne Skinnes Hansen i en duell og gav Maren Hauge ei lita flystripe å boltre seg på. Vålerenga var fortsatt i undertall, men to glitrende vendinger av Elise Krigehoff og Anne Lise Olsen skapte akkurat det rommet «Ali» trengte for å lade sin presise høyrefot fra 14 meter. NRKs utsendte omtalte dette som skudd i stolpen. Jeg velger å tro det var en genial, uselvisk, knallhard, veggpasning via «Ali»-miniumen til damen som er lagd for de store anledninger: Stephanie Verdoia. Med et lite steg fram og en iskald avslutning i nota fikk amerikaneren gleden av å skru opp volumet på hovedtribuna. One small step for Verdoia. One giant leap for Vålerenga. Og når dama skårer det første målet på ny stadion – for så å sparke oss til vår første finale, er det bare å rydde plass til kapitlet om Stephanie Verdoia i neste bok om Vålerengas historie, og, når du kommer fra Utah, foreslår vi også et tillegg i Mormons bok.
Så langt i år har Engas damer vunnet hjerter med lekent angrepsspill, men resten av kampen i dag var det først og fremst knallhardt arbeid, høyt press, krig, lagmoral og kompakt, defensiv struktur som ble lagt i potten. Og foran i krigen, som alltid, vår hærfører Gunnhildur. Islendingen så ikke ut til å være preget av å ha lagt ned en halvmaraton mot Stabæk to dager i forveien, og la ned en smittende «attitude» som fødte denne seieren: en aldeles strålende laginnsats som lyste i hver eneste duell, i hvert eneste fottrinn, på hver eneste kunstgresstust – i samfulle 90 minutter. Den lyste i råsterke Elise Krieghoffs vilje til å ta ut den aller siste kilowatten med krefter kroppen kunne gi, i Adriana Imeris engasjement for å dekke hver eneste kvadratmillimeter av ledig rom i sluttminuttene, i Tina Dalgårds konsentrasjon da hun i sitt livs tredje A-lagskamp som stopper leverte århundrets takling på Valle – og i øynene på hver eneste med blå drakt. Også hos de som ikke fikk spille. Etter hvert ble Enga preget av sitt tøffe kampprogram, og LSK dominerte i det siste kvarteret i første og andre kvarter i andre omgang, men Vålerenga slutta aldri å vinne duellene, og dermed ble det bare med en håndfull sjanser på fugla. Innsatsen som ble lagt ned foran inspirerte også Michelle Betos til å være muren romerikingene aldri kom igjennom. Som kapteinen selv sa det: «the team spirit today was amazing, and that’s how we won.»
Denne sesongen har Vålerenga tatt et stort steg mot toppen av norsk kvinnefotball. Med en fotball som er vanskelig å ikke bli forelsket i. Med en ungdomssatsing som skaper drømmer. Og nå også med resultater som skaper historie. I dag:
– når vi historiens første cupfinale for VIFs damer
– slår vi for første gang LSK kvinner – på 12. forsøk
– dobler vi (så vidt jeg vet) tilskuerrekorden for kamper som ikke er stadionåpning
– får VIFs damer for første gang oppleve skikkelig tribunekamp mellom to supportergrupperinger
Uansett hvilken vei resten av sesongen tar har nye barrierer blitt brutt på og utenfor banen i år. Men fortsatt er det mulig å ta enda noen nye steg. 4 kamper gjenstår i toppserien hvor vi jakter vår gamle poengrekord og så langt beste plassering – og den første seieren mot LSK i serien. Og så er det bare å blinke ut 18. november i kalenderen da vi for første gang skal være med i finalen når det skal kjempes om en tittel.
Det avgjørende steget i dag fikk Stephanie Verdoia gleden av å ta. Hun var stor nok til å påpeke at det var «Ali» som gjorde jobben. Og med dette oppsummerer midtbanekjempen Steph hva denne seieren nettopp handlet om: et team som var villig til å legge ned en ustoppelig innsats for hverandre. Trolig ble over 200 000 steg lagt ned av våre jenter i idrettsparken. Summen av alle steg heter cupfinale. One giant step for Vålerenga.
Børsen:
Michelle Betos 8
Theresa Nielsen 6
Jennie Nordin 7
Tina Dalgård 6
Ellen Wang 6
Stephanie Verdoia 8
Gunnhildur Jonsdottir 8 BB
Camilla Kur Larsen 6
Anne Lise Olsen 6
Elise Krieghoff 7
Maren Hauge 7
Innbytterne Emilie Østerås, Adriana Imeri og Celin Bizet Ildhusøy kom inn etter 30 min før full tid.
