Det var mye som var pinlig med gårsdagens kamp mellom Vålerenga og Strømsgodset på Intility Arena i går. Aperopet har våknet og roper et stort faen selv dagen derpå.
Pinlig spill
Det aller mest pinlige er selvsagt spillet. Som vi var inne på i kamprapporten fra gårsdagens kamp var det et ytterst svakt Vålerenga-lag som spilte mot Strømsgodset i går. Fjorårets svakheter og manglende evne til å takle motstand var gjenoppvekket. Så fort vi møter et lag som ønsker å spille fotball så er våre kvaliteter borte, og vi virker rett og slett uinteressert i å være med i kampen.
Aftenposten vektlegger at det virket energiløst, mens Dagbladet påpeker at Marcus Pedersen får stå helt alene på første scoring og i en kommentar i samme avis skriver Morten P at Ronny Deila må la seg bekymre av at VIF har vært sjanseløse mot lag de ønsker å sammenlikne seg med etter kampene mot Sarpsborg og Strømsgodset.
Vålerenga hadde ikke så mye å by på offensivt denne lørdagskvelden, skriver klubbens hjemmesider. Det er en sannhet vi skriver under på.
Kjære Vålerenga Fotball med Ronny Deila i spissen: Det må da for faen gå an å vise handling og engasjement slik at noen i hvert fall kan tro at vi ønsker å være med i kampen!
Pinlig synging
Deler av kampen i går hadde vi strålende synging. Dette blir dessverre skjemmet av et inderlig fokus på Herman Stengel. Av åtte spillersanger i første omgang, omhandlet sju Stengel. Det er flaut. Mangelen på intelligens i et par av dem gjør det enda verre.
Da er det ikke rart at media, som Nettavisen, Aftenposten, Dagsavisen, VG og Eurosport fokuserer på «Herman Stengel er en horesønn»-sangen.
Dette er forferdelig flaut, forferdelig bondsk. Ikke at media skriver om det. Ikke at vi bruker et stygt ord. Men at vi vier så mye fokus til en middels god fotballspiller.
En runde med den «tålte ikke presset»-sangen ville være passe oppmerksomhet. Så kunne vi fokusere på eget lag.
Kjære sangstartere med Ikaros i spissen: Det må da for faen gå an å ha fokus på eget lag og sjikanere intelligent når vi innimellom skal sjikanere litt!
Pinlig dømming
Dommerstanden i Norge er ikke spesielt god. Det vet vi. At Tommy Skjerven er blant de feigeste vet vi også. I går var ikke feigheten hovedproblemet, snarere manglende syn og manglende evne til konsekvent oppfølging.
Det ble gitt et gult kort til Ivan Näsberg som vi oppfatter at han egentlig får for å stå stille der Godset-angriperen har lyst til å løpe. Kanskje obstruerer han litt, men det så ikke sånn ut fra vår plass. Men hvorfor deler ikke dommeren ut kort for albuene Marcus Pedersen bruker? Og hvordan klarer Skjerven å unngå å dele ut gule kort til Jonatan Tollås Nation og Felipe Carvalho for deres svært grisete stemplinger? Hvorfor ikke til Pedersen (igjen) eller Stengel for deres opplagte feiringer i retning motstanderens supportere?
Ellers er det snart ingen spillere som kan kaste ballen korrekt inn på banen igjen. Hvorfor ikke slå ned på det? Og hvorfor blir det frispark mot Sam Johnson hver gang det er to spillere som holder i hverandres drakter?
Til slutt: Er det kontakt mellom Adam Larsen Kwarasey og Tokmac Nguen på situasjonen som skaper straffe? Jeg tror ikke det. Da skal det vel være gult kort for filming, og ikke straffe?
Det er et pinlig lavt nivå på norsk dømming. Denne kampen er ikke noe unntak.
Kjære dommertrioen med assistenten foran hovedtribunen i spissen: Det må da for faen gå an å se litt av det som skjer på banen og ha en viss forståelse for spillet!
Etter den prestasjonen som ble vist så bør man ikke klage på dommerne. Man har sluppet inn 7 mål på to kamper. Vi leier ut en ung stopper for å hente inn «stoppere» fra utlandet, som vi ikke en gang bruker
Min spådom, jeg til vil tippe et sted trygt under nedrykk, men samtidig langt unna alt som har med medaljekamp å gjøre
Dommeren blir ikke brukt som forklaringsmodell. Er enig i at nivået er skremmende lavt om dagen og har vært det i minst to sesonger nå. Det blir faktisk dårligere.
Tror det var Rekdal som sa i intervju at «det var bra vi vant, for nå får jeg anledning til å klage på dommmeren».